Vil papirmagasinene overleve den digitale revolusjonen?

 

 

dun-can-flickr

Mye tyder på at papirmagasinene vil klore seg fast, men i en sterkt spesialisert form. Enn så lenge.

En del forskning viser at papir fortsatt er viktig for alle som vil ønsker optimalt målgruppegjennomslag. (kilde: Printpower.eu) Papirlobbyen i EU er flittige til å understreke dette.

Ifølge den europeiske interesse og lobbyorganisasjonen Printpower som representerer hele papirindustrien, inkludert tremasse og papirproduksjon, distribusjon og papirmedieframstilling, finnes det minst sju gode grunner til at annonsører bør inkludere papirmagasiner som virkemiddel i markedsføring- og salgsarbeid. Sjekk  her .

Uten papir i verktøykassa blir kort og godt kampanjene mindre virkningsfulle går det fram av en rapport fra interesseorganisasjonen til de europeiske papiraktører. Papir blir framstilt som avgjørende i kanalmiksen og som et virkemiddel som forsterker de digitale kampanjene.

Argumentene for å bruke papirmagasiner.

Magasinene gir annonsørene mye igjen for pengene.  Høy ROI (return of investment),

Trolig bedre langtidsvirkning på leserne og tydelig bedre effekt over tid enn online.

Kvalitetslesing har blitt et begrep. Tendens i retning økt homereading. Unikt innhold, forsvinner ikke i den hvite støyen, «white noise».

Avis-vinnerne kopierer «Magazine mindset». Det er et tegn på at magasinmodellen er robust.

Magasinidentitet er viktig, leserne har ofte sine «favorittmagasiner».

Magasinmerkevarene og tilliten til dem har i stor grad lykkes i å følge med over fra papir til digitale kanaler, ifølge Fipp selv.

Viktig forskning antyder unike papiregenskaper

Tallene og konklusjonene må naturligvis leses med det i tankene at utgiveren er en stor industri- og bransjeorganisasjon, men det er ikke vanskelig å finne dekning for flere av argumentene også i annen forskning.

Påstandene om at leserne knytter seg til sine favorittmagasiner og bruker de til å bygge personlig og profesjonell identitet og gruppetilhørighet er et eksempel.

En svensk undersøkelse fra TNS SIFO 2013  «The DNA of the new magazine reader « gir grunnlag for å hevde at magasinleserne har en spesiell forkjærlighet og tilknytning sitt eller sine favorittmagasiner.

Det vil si at vi velger magasiner som identitetsmarkører og at det oppstår visse typer «følelsesmessige bånd» mellom magasinleseren og magasinmerkevaren.

«Magazines are moving home»

Den svenske undersøkelsen viser at magasinene nå leses mindre på alle andre arenaer enn hjemme. Til sammen 77 prosent leste sine magasiner hjemme på fritiden. Det er en økning på 13 prosent fra 2006 til 2013. «Magazines are moving home», konkluderer rapportforfatterne. For magasiner og fagblader er det gode nyheter. Leserne bryr seg så mye om sine papirmagasiner at de velger å hente de fram i sofakroken eller i lenestolen i selskap med en god te eller kaffe.

Samtidig er det viktig å forstå at papir som informasjonsbærer står overfor de største utfordringene siden teknologien ble først introdusert av Gutenberg. Det er ikke gitt at vi vil lese fagblader på papir om 10 år, ikke 5 heller.

Det går mot papirspesialisering, ikke utfasing.

Vil vi savne de hvis papirmagasinene blir helt borte? Trolig ikke, i alle fall ikke hvis de etterfølges av mer brukervennlige og morsomme teknologier. Vi vil neppe savne våre papirmagasiner og papirbøker mer enn vi har savnet skrivemaskin og fyllepenn. Et slikt totalt utfasingsscenario for papir har sine svake sider.

Leserne bryr seg så mye om sine papirmagasiner at de velger å hente de fram i sofakroken eller i lenestolen i selskap med en god kopp kaffe eller te.

Det finnes en rekke eksempler fra mediehistorien på at gamle kanaler har levd videre. Men det betinger at kanalene finner en ny plass og makter å reposisjonere seg i et nytt medielandskap. Full utfasing ( som for analog kontra digital foto) ser ut til å inntre bare i de tilfellene hvor bruk av den gamle teknologien møter en konkurrent som sluker veteranteknologiens funksjoner og egenskaper og gir brukeren noe kvalitativt helt nytt i tillegg. ( for eksempel smarttelefon kontra tradisjonell tastetelefon)

Har papiret disse unike egenskapene som gjør sterk spesialisering mer sannsynlig enn total utfasing? I dagens marked og noen år fram ser det slik ut, papiret vil på noen viktige områder klore seg fast.

Men den norske fag- og magasinpressen slik vi kjenner den fra en mer enn hundre år lang og stabil papirepoke er over. Den norske fagpressen og magasinpressen slik den vil framstå de neste ti årene vil være helt annerledes.



Kategorier:Medier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: