(ARKIV FRA 2007) Bare en felles oppvåkning kan gjøre oss i stand til å ta det neste,
avgjørende, kollektive steget i vår sosiale evolusjon. Lykkes vi ikke, risikerer
vi å gå inn i en lang og mørk tidsalder, hevder den amerikanske
forfatteren og øko-pioneren Duane Elgin.

Det blåser en skarp vind over San Francisco-bukta. Den lokale
fergen på vei over til knutepunktet Larkspur Landing jobber seg langsomt
gjennom de krappe bølgene. Bak meg ligger gatene og byen og
til venstre skimter jeg konturene av fangeøya Alcatraz. Jeg er på vei til
San Rafael, hjemstedet til forfatteren og miljøtenkeren Duane Elgin.

Bøkene til Elgin har blitt klassikere og regnes som grunnleggende
på sitt område. Elgin er mannen bak bestselgere som Voluntary Simplicity
(1981), The Awaking Earth (1993) og Promise Ahead (2000).
Særlig den første av bøkene hans – om frivillig enkelhet, regnes som
en av de viktigste inspirasjonskildene bak framveksten av den internasjonale
lev enkelt bevegelsen.

Amerikanske undersøkelser viser at omkring tjue prosent av befolkningen er farget av ideene om frivillig enkelhet – og praktiserer dem i en eller annen grad. Om det finnes et
felles utgangspunkt for simple living-bevegelsen, er det kanskje bøkene til Elgin. Mer enn noen andre har han definert og preget disse
strømningene.

Helhetstenkeren

Men Elgins forfatterskap og nesten 40 år lange virksomhet som foredragsholder
og inspirator, rommer mer enn tradisjonell simple-livingvirksomhet.
Engasjementet til Duane Elgin er like sammensatt som
mannen selv. Elgin er ofte betegnet som holist, en helhetstenker som
legger vekt på sammenhenger og store linjer framfor fragmentert
spesialkunnskap. Elgin er engasjert i de store, systemkritiske spørsmålene
knyttet til klima, fattigdomsbekjempelse og artsutryddelse
– samtidig er han like opptatt av meditasjon og praktisk utvikling av
økolandsbyer og økologisk landbruk.

På syttitallet brevvekslet han med Fivh-grunnlegger Erik Dammann
og når jeg treffer ham en halv mannsalder seinere, uttrykker
han fortsatt stor respekt for ideene og tankene bak denne norske solidaritetsbevegelsen.

– Dere har gjort et viktig pionerarbeid opp gjennom
alle disse årene og gått i spissen for å utvikle ny tenkning og
ny forståelse, sier Elgin mens vi benker oss for lunsj og intervjusamtale
på en formiddagsstille thai-restaurant ved det lille fergestedet
Larkspur.

Den store testen

Duane Elgin er ikke i tvil om at vi står overfor en historisk utfordring
som mennesker og art.

– I løpet av de neste to tiårene vil en rekke ytre faktorer, som klimaforandringer,
artsutryddelse, vannmangel, fattigdom og overbefolkning,
tvinge oss over kanten eller inn til fornuften, hevder han.
Hvordan vi opptrer som felleskap og art, vil være avgjørende for om
vi lykkes, mener han.

Det første som må skje er en felles bevisstgjøring, mener Elgin. Vi
trenger å våkne opp kollektivt – og å forstå at vi utgjør en menneskelig
familie, en art – og at vi er en del av et dynamisk og levende univers.

Bare et slikt paradigmeskifte i vår selvforståelse og forståelsen av våre omgivelser i ordets mest omfattende forstand, – vil kunne gjøre oss i
stand til å løse de store globale krisene som er under utvikling, tror
amerikaneren.Men vi har ikke den luksusen lenger at vi kan unne oss århundrer
til en gradvis oppvåkning og langsom kursendring. – En verdensomspennende
superkrise bygger seg opp, og vi har kanskje bare noen tiår
på å mobilisere den kollektive bevisstheten som trengs for at vi skal
klare å skjære klar av den.

Duane Elgin snakker dempet og uten store fakter og bevegelser.
– Bare ta en av krisene som allerede er i utvikling, klimaforandringene,
fortsetter han. I seg selv har klimakrisen potensial til å kunne
forandre hele verdenssituasjonen. Det er ugjendrivelig bevist at konsentrasjonene
av CO2 i atmosfæren henger uløselige sammen med den
globale temperaturen. Karbondioksidnivået har sving mellom 170 til
300 ppm de siste tjue millioner årene. Vi er nå på nesten 380 ppm og
stigningskurven går rett i taket i dette århundre dersom vi unnlater å
gjøre grunnleggende forandringer i vår bruk av fossile brensel, fremholder
den amerikanske øko-veteranen.

Han fortsetter: – Fattigdommen rir fortsatt det verdenssamfunnet
som en mare. FN har beregnet at flertallet av innbyggerne på jorden
– tilsammen nesten 4 milliarder mennesker – må klare seg med under
3 dollar dagen.

– Befolkningsmengden på kloden har økt fra 2 milliarder i 1930 til
omkring 6 milliarder i dag, den er ventet å øke til 8 milliarder i 2020.
I praksis legger vi beslag på nesten alt av landområder som er egnet
til menneskelig bosetting. Hver måned kan vi legge til en befolkningsmengde
på kloden tilsvarende hele Los Angeles by. Flertallet av nykommerne
blir født i fattige land og er henvist til å bo i enorme, urbane
slumområder.

– Ferskvann som alt liv er avhengig av er i ferd med å bli en knapphetsressurs
i global målestokk. I løpet av de neste 15 årene vil 40 prosent
av verdens befolkning ikke ha tilstrekkelig vann til å dyrke sin
egen mat. Flere og flere vil bli avhengige av ikke-lokale matkilder, tror
Elgin.

Det hurtige tempoet i utryddelsen av arter skremmer den amerikanske
veteranen og gjør ham trist: – Det finnes kanskje ikke noen
bedre målestokk på biosfærens integritet og slitestyrke enn dens biologiske
mangfold. Menneskene er likevel i ferd med å gjennomføre
en massiv og rask utryddelse av arter – den største i hele historien.
Forskerne har beregnet at tjue prosent av alle plante- og dyrearter
kan være tilintetgjort i løpet av de neste 30 årene og 50 prosent innen
dette århundre er omme. En tilsvarende massiv artsutryddelse sørget
naturen selv for under de dramatiske omveltningene på kloden for 65
millioner år siden.

Å vite at menneskene nå gjør det samme med sin
ikke-bærekraftige sivilisasjon gir et dystert bilde av hvor langt på avveie
vi har kommet. I løpet av et ubetydelig tidsom sett i den levende klodens
tidsperspektiv er vi i ferd med å ta livet av opp mot halvparten av
alle medarter som bebor planeten sammen med oss. Vi river ned selve
livets bygning, sier Duane Elgin.

Sammenfallende kriser

Hva vi i virkeligheten står overfor er et sammenfall av et antall sterke
enkelt-trender og enkeltkriser. Det uhyggelige er at nesten samtlige av
disse sterke drivkreftene og krisene har begynt å vokse inn i hverandre
og å forsterke hverandre.

Samtidig har verden blitt et lukket, sammenkoblet og tettvevet
system. Sirkelen er sluttet og billedlig talt er det ikke noe sted å flykte,
påpeker Elgin. Dersom vi ikke tar tak i dette nå, kan vi om noen få
tiår komme til å stå overfor en gigantisk og svært kompleks internasjonal
krise som i en moden og etablerte form nesten blir umulig å
løse.

Duane Elgin hevder vi kan betrakte de neste to tiårene som en
test.

Et levende univers

Synet på universet som levende er grunnleggende i Duane Elgins
samfunns- og virkelighetsforståelse. Han var opptatt av det han selv
kaller for urgamle spørsmål allerede som ung samfunnsviter, da han
startet sin yrkeskarriere som forsker og rådgiver ved Stanford Research
Institute, nå SRI-international, et av verdens største institutter
for oppdragsbasert forskning.
På syttitallet tok han et halvt års avbrekk. Han var trøtt av å skrive
lange, akademiske rapporter for politikere og ministere – som var
pakkfulle av viktig kunnskap, men som likevel ikke førte til noen politiske
resultater. Han hadde også nådd en personlig mur, forteller
han.

Urgamle spørsmål

– Sent i 1977 kom jeg inn i en livskrise. – Jeg bestemte meg for å vie
meg helhjertet til studiet av spørsmål som har opptatt menneskene
til alle tider. Hva gjør vi her? Hva er vårt høyeste potensial og mulighet?
Hva er utviklingens retning?

– Meditasjon gjennom 10 år hadde gitt meg glimt av svar og innsyn.
Men jeg lengtet etter å se en større helhet. Min meditasjon baserte seg hovedsakelig
på en buddistisk tilnærming, men inkluderte også gransking
av mange andre åndelige tradisjoner, kristendommen i en søkende og
åpen utgave, zen-buddismen, hinduismen og taoismen. Samtidig hadde
jeg gjennom flere år vært forsøksperson i mange parapsykologiske eksperimenter
utført av forskere ved min egen arbeidsplass, SRI- international.

Jeg hadde ved å delta i parapsykologisk forskning fått erfaring med
energistrømningene i universet. Ikke minst, jeg aksepterte den pythagorianske
premissen om at de sansbare strukturene i universet ville bli selvinnlysende
når vi kom i autentisk forening med det, forklarer Elgin.

Et krystallisk rom av «viten»

– Jeg var overbevist om at dersom jeg nærmet meg kosmos med en ren
hensikt og et udelt begjær om å vite, så ville universet møte meg på halvveien
og bringe meg innsikten som jeg higet så kraftig etter.

Vinteren og våren 1978 tilbrakte jeg uker alene hjemme. Halvparten
av tiden brukte jeg til meditasjon og stille ettertanke og den øvrige
tiden til å lese bøker om vidt forskjellige emner som verdens åndelige
tradisjoner, fysikk, historie, antropologi, psykologi og systemteori.

I løpet av våren ble det klart for meg at jeg var langt fra å se et sammenhengende
bilde av realitet, identitet og sosial evolusjon som jeg
søkte. Istedet for å føle klarhet, følte jeg større forvirring enn noensinne.
Jeg følte meg overmannet av den enorme mengden av løsrevne inntrykk og ideer som jeg hadde absorbert gjennom årene.

Mens tiden som jeg hadde til rådighet holdt på å løpe ut, tok jeg en
beslutning: Jeg ville forsette for enhver pris, inntil en genuin klarhet
og en samlende bevissthet inntrådte, forteller Duane Elgin.
I mai måned kom gjennombruddet og opplevelsen av umiddelbar
innsikt. Elgins beskrivelse av sin opplevelse er ikke ulik det som i zenbuddistisk
tradisjon kalles for å bli opplyst (eller santori – et japansk
ord for det tredje øyet). Han bryter igjennom sin egen bevissthetsmur
og beskriver et transparent, lysende og krystallisk rom av «viten».
Han ser og forstår at bak alle fysiske former, eksisterer en levende og
sammenhengende energi. Selv i det vi oppfatter som et tomt rom, finnes
et ikke-manifistert liv, tomheten er ikke bare fravær av form, men
et formløst uttrykk for uendelige muligheter.

– Jeg så at en ordnet geometri og elegant symmetri og enkelhet
gjennomsyrer universet og at vårt kosmos eksister i et hav av ubegrenset
og bunnløs medfølelse, forteller han.

– Denne kunnskapen var direkte, overgripende, selvinnlysende og
umisskjennelig klar. Igjen og igjen ble jeg overmannet av følelsen av
et mirakel bak de ordinære realitetene.
Etter opplevelsene følte jeg meg uangripelig trygg og i dyp enhet
med skapelsen. Jeg bar på en følelse av dyp takknemmelighet og ut-
ømmelig glede – og å endelig være kommet hjem.
Den sterke opplevelsen av enhet med det levende universet, beskriver
Duane Elgin i et eget kapitel i sin siste bok «Awakening Earth

– Exploiring the evolution of human cultur an consciousness». Han
forklarer at Kunnskap – i boka skriver han ordet med stor bokstav –
også er noe dypt personlig. For Elgin er meditasjon like naturlig som
akademisk forskning. Han elsker å lese og er storkonsument av bøker,
magasiner, nyhetsbrev og artikler på internett. Interessefeltet hans er
bredt og han har store kunnskaper innen ulike vitenskapsområder.

– Bøkene og foredragene blir en blanding av intuitiv innsikt og
årelang forskning, framholder han, – en blanding av østlig spiritualitet
og vestlig rasjonalitet. – Jeg har valgt å være åpen om mine egne
personlige erfaringer i møte med det levende universet, understreker
Elgin – det kan forhåpentligvis hjelpe andre til å finne veien til forstå-
else og innsyn, sier han.

Grunnlaget for forandring

Ideen om et levende univers – om den kontinuerlige skapelsen, er
grunnleggende for alt forandringsarbeid, mener han. Hvis folk tror at
universet er dødt, så gir materialisme og forbruk mening

– Som jeg ser det har hver handling mennesket utfører virkning på
resten av verden. Ideen om at universet er levende og at det pågår en
kontinuerlig skapelse omkring oss finnes i kjernen av alle store tankeretninger
og de store religionene. Den har vært tilstede opp igjennom
hele menneskets historie, ifølge den amerikanske forfatteren.

– Vitenskapen har tradisjonelt regnet universet som ikke-levende,
fortsetter Elgin. Det ekstraordinære nå er at forskerne begynner å
finne ut at universet selv fungerer som om det var et levende system.
Teoriene i kvantefysikken om non-locality forteller at universet er
forbundet med seg selv – til tross for de gigantiske avstandene. Fysikerne
sier det er en enorm mengde energi knyttet til grunnstrukturene
i universet – såkalt nullpunkt-energi. Bevissthet er tilstede på
alle nivåer i universet, selv elektroner ser ut til å ha sin egen bevissthet,
hevder Elgin.

Amerikanske indianere snakker om tre mirakler. Miraklet at noe i
det hele tatt eksisterer, miraklet at levende ting eksisterer og miraklet
at levende ting er bevisst sin eksistens. Vi har for vane å legge vekt på
det siste av miraklene og glemme de to første, mener Elgin.

Oppvåkningen

Et annet grunnleggende element i Duane Elgins forfatterskap er synet
på «kollektiv oppvåkning». Dette er grunnlaget for vår videre sosiale evolusjon,
hevder han.

Når menneskeheten får sin oppvåkning og forstår at universet er
levende og at vi selv er endel av det, vil vi kunne ta et nytt og avgjørende
skritt i vår kollektive, sosiale utvikling. Et slikt paradigmeskifte i
synet på oss selv – hva vi er – hvem vi er – og vår genuine tilknytning til
alt levende rund oss – vil gi oss muligheten til å ta et stort skritt videre
i vår sosiale evolusjon, tror den amerikanske forfatteren.

– På samme måte som et enkeltindivid modnes og gjennomlever
forskjellige livsfaser fra uansvarlig og lekent barn til ansvarlig og
modent voksent – gjennomgår også menneskeheten sin langsomme
sosiale evolusjon. Vi står nå foran et avgjørende veiskille i vår kollektive
utvikling – vi kan feile og tre inn i en blindgate, men vi kan også
lykkes og skape et helt nytt utgangspunkt for tilværelsen på kloden,
tror Elgin.

– Tenk deg menneskehetens historie og den menneskelige sivilisasjon
som et enkelt menneskes livsløp, oppfordret Elgin. Hvor i
menneskesivilisasjonens livsløp befinner vi oss? Er vi i det hjelpeløse
spedbarnstadiet, har vi utviklet oss til skolebarn, eller er vi opprørske
og ustabile tenåringer, ansvarlig voksne eller gamle, kloke og modne?
spør han videre. «Jeg har stilt det samme spørsmålet til forsamlinger
og grupper av mennesker over hele kloden», sier forfatteren.

– Det er forbausende hvor likt svaret er, nesten alle svarer at den menneskelige
sivilisasjonen befinner seg på et tenåringsstadie. – Det betyr at vi snart
bør ta et avgjørende utviklingstrinn inn i en voksen og moden fase.
Lykkes vi ikke vil vi istedet oppleve et sammenbrudd.

Fellesskapets kraft

Det finnes mange eksempler på at mennesket kan opptre i et samlet
bevisshetsfellesskap.Da president John F. Kennedy ble skutt, sørget en hel nasjon, og en
hel verden holdt pusten da nyhetene om tvillingtårnene og 11. september-angrepene
rullet over tv-skjermene. Vi har altså den genuine
egenskapen å kunne føle, tenke og opptre kollektivt som art, mener
Elgin.

I tider med store tragedier eller store triumfer ser det ut som om
det eksisterer en evne for millioner eller milliarder av uavhengige
enkeltindvider til å bli bevisst seg selv som et samlet felleskap. Uten
tvil kan en sivilisasjon «se» seg selv og bli bevisst seg selv – like mye
som vi som enkeltpersoner kan det, hevder Elgin videre, og nevner
den første månelandingen som et eksempel da en hel art via tvskjermen
var klar over at de passerte et historisk øyeblikk i sin evolusjon.

Ved å ta i bruk massekommunikasjon som et mektige våpen – og
særlig tv – kan vi få viktig hjelp til å utvikle en felles oppvåkning.
Mange ser på tv og moderne massemedier som verktøy for utbredelse
av en kommersiell popkultur og konsumerisme. Naturligvis
er de det. Men de kan også anvendes på en annen måte – som lyskastere
og en felles arena som hjelper oss til å mobilisere oss og handle
i felleskap for å løse de store utfordringene i tida. Det er vanskelig
å tenke seg en massemobilisering av vanlige folks positive ressurser
og en kollektiv oppvåkning uten de store slagkraftige, kommunikasjonsmediene,
tror Elgin. Mediebevissthet har i mange år vært et av Elgin store interesseområder.

På vippepunktet

Han mener vi står ved et veiskille. Den menneskelige familie befinner
seg på et avgjørende vippepunkt, mener Elgin. Hans viktigste
foredrag, som han nå presenterer i forsamlinger over hele verden,
har tittelen «At the tipping point» – på vippepunktet. Særlig klimakrisen
og de dramatiske virkningene det vil få dersom vi ikke klarer
å hanskes med de økende klimagassutslippene, opptar Elgin mye.

– Aldri før har den menneskelige familie vært i nærheten av å kunne
ødelegge jordens biosfære og å forkrøple det økologiske grunnlaget
for et ukjent antall generasjoner som kommer etter oss, framholder
han.

– Utfordringene i vår tid er så store og omfattende at vi må bevege
oss fra individuell og segregert tenkning til en tenking om oss selv
som art – som nasjoner og internasjonalt fellesskap og som en felles
familie.

– Den amerikanske forfatteren velger å være optimist opp i det
hele. Det faktum at universet er levende og at vi er endel av det, er et
enestående utgangspunkt for forandring. Til tross for mange dystre
trekk, tyder mer og mer på at et paradigmeskifte kan være innen rekkevidde.

Elgin peker på særlig fire egenskaper hos mennesket som han
mener er av avgjørende betydning.

– Det første er kraften som ligger i vår evne til å sanse i ordets
dypeste forstand – vår unike kapasitet til å se universet som et levende
system og å forstå oss selv som endel av den store sammenhengen,
sier han. Det neste er styrken i vår evne til å velge. Når vi
først har fått kunnskap og forståelse har vi den frie viljens kraft
til å forme vår egen framtid. Det tredje er evnen til å kommunisere
og til å bruke de utrolige kommunikasjonsverktøyene langt utover
den kommersielle bruken som i dag er rådende i mediesektoren.

Det siste og fjerde jeg vil nevne er kraften som ligger i kjærlighet og
sann medfølelse; muligheten til å bringe en atmosfære av forsoning
inn i alle våre relasjoner. Samlet utgjør alle disse grunnleggende,
positive egenskapene en utrolig kraft til omforming og utvikling,
mener Elgin.

Risikoen, mener han, ligger i at ethvert land vil forsøke å redde
sitt eget skinn. Vi risikerer å tape dersom vi fortsetter å konkurrere
med hverandre istedet for å utvikle en kultur og politikk basert på
felleskapsløsninger, universell medfølelse og solidaritet med medmennesker,
medarter og natur. – Vi er nødt til å samarbeide for å få
til endyptgripende forandring. Vi befinner oss i en situasjon hvor vi
kan ødelegge verden, men også ta ansvaret for den. Mitt poeng er at
det er mulig å endre jordens utvikling, men det fins ingen garanti,
hevder Duane Elgin.

Det ble en lang samtale på den formiddagsstille restauranten. På
ferga på veien tilbake til San Francisco sentrum, blar jeg i notatene
og forsøker å trekke konklusjoner. Duane Elgins vekt på meditasjon,
religiøs og filosofisk kunnskap – blandet med rasjonell vitenskap og
fornuft er uvanlig og utfordrende. Nettopp det at han hele tiden underbygger
sine synspunkter med eksakt vitenskap og så langt jeg har
oppfattet det – avviser svevende spiritualitet – gir ham troverdighet og
autoritet.

Spørsmålet nok mange andre vil stille er om troen på det sterke
forandringspotensiale som Elgin mener er der – og som han tror kan
mobiliseres i et omfattende og hurtig paradigmeskifte og en kollektiv
oppvåkning – likevel er mer utopi enn hard realitet.
Full av tanker pakker jeg ned notatblokka og entrer utstikker 2 hvor
mange av områdets ferger legger til. Inne på brygga støter jeg på en
kjent skikkelse. En ruvende statue i bronse av den indiske legenden og
lederen, Mahatma Gandhi – skuer i kjent positur utover den vidstrakte
bukta.

Et av Gandhis klassiske sitat dukker opp i tankene mine; «Mist
ikke troen på mennesket. Mennesket er som  et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent.»

Kategorier:Magasin, USA

Stikkord:USA