Den unge lederen for det nederlandske miljøpartiet Groenlinks, Jesse Klaver (30) leder et parti i sterk framgang. Mange sammenligner han med en populære kanadiske statsministeren Justin Trudeau. (foto: Fototeam Groen Links CC BY-NC_SA 2.0 )

Det nederlandske miljøpartiet Groenlinks seiler på en kraftig medvindsbølge før det nasjonale valget i dag. De siste meningsmålingene viser at partiet har 11.7 prosent av velgerne i ryggen. Dermed kan de øke antallet representanter i parlamentet fra i dag 4, til 15 etter valget. I følge de mest optimistiske tallene kan partiet få opp mot tjue delegater i nasjonalforsamlingen. 

3 valg som kan forandrer Europa

Valget i Nederland er et av tre viktige nasjonale valg i Europa i år som kan få avgjørende innvirkning på både framtiden til EU og hele det politiske landskapet i vår del av verden. Etter at nederlenderne går til valglokalene onsdag 17. mars er det Frankrike og Tyskland som står for tur. Det franske presidentvalget skjer i to omganger, hovedvalget 23. april og den siste runden mellom de to toppkandidatene 7. mai. Det tyske valget finner sted 24. september.

Underkommunisert grønn framgang?

Den hollandske varianten av Donald Trump, Geert Wilders fra PVV, det ytterliggående og sterkt anti-islamske Frihetspartiet har fått betydelig oppmerksomhet. Partiet kan bli landets største og stikke av med 19 til 23 stemmer.I så fall blir det i hard konkurranse med den sittende statsministeren Mark Rutte og hans Folkeparti for frihet og demokrati (VVD). At  Grønne Venstre (Groenlinks) som ledes av den unge Jesse Klaver (30) også seiler i kraftig medvind har derimot ikke blitt viet samme oppmerksomhet. I flere norske aviser i dag rettes fokuset mot en mulig hollandsk grønn bølge. I en fersk meningsmåling oppnår partiet 11.7 prosent oppslutning. Det vil løfte de fra dagens fire til opp mot 15 seter i nasjonalforsamlingen.

Aldri før har utenlandske medier vist en så stor interesse for et nasjonalt valg i Nederland

Partiet oppnådde også gode valg i 1989, 2002 og 2010 med henholdsvis 11 og 10 prosent oppslutning . I det siste valget i 2012 oppnådde de grønne bare 2.3 prosent prosent og satt igjen med fire representanter i parlamentet. Det er det dårligste valgresultatet siden Det grønne venstrepartiet ble stiftet i 1989.

Det grønne venstrepartiet  Groenlink er en sammenslutning av fire tidligere partier på venstresiden i nederlandsk politikk, Kommunistpartiet, Det pasifistiske sosialistpartiet, Det radikale partiet og Det evangeliske folkepartiet, et politisk radikalt parti med tilknytning til protestantiske kirkesamfunn.

Kan den høyrepopulistiske bølgen stoppes?

Presidentvalget i Østerrike tidlig i desember 2016 ga moderate politikere i EU et håp om at Trump/Brexit-effekten kanskje ikke var helt umulig å snu allikevel.

Da vant den 72 år gamle politiske veteranen Alexander Van der Bellen, også kalt «Bestefar grønn» over sin høyrepopulistiske motkandidat Norbert Hofer fra Frihetspartiet.  Frihetspartiet som stiftet i 1955 anklages jevnlig for sitt uavklarte forhold til Østerrikes nazifortid og tilknytningen til ytterliggående nasjonalister og høyreekstreme grupper.

De fleste utenfor Østerrike kjenner trolig Frihetspartiet best gjennom Jørg Haider, en av partiets mest kjente politikere opp gjennom årene. Han trakk Frihetspartiet ytterligere i retning nasjonalisme og motstand mot innvandring. I 2005 brøt Haider med Frihetspartiet og deltok i dannelsen av det konkurrerende partiet «Alliansen for Østerrikes framtid». Jørg Haider omkom i en bilulykke i oktober 2008, 58 år gammel.

Det var ikke uten grunn knyttet stor spenning til presidentvalget i Østerrike i 2016. En seier for Norbert Hofer ville gitt  EU den første statssjefen fra det ytre høyre og hatt stor symbolverdi. Slik gitt det altså ikke. Den tidligere økonomiprofessoren med bakgrunn fra den grønne bevegelsen vant med god margin.

Nederlandsk mylder av partier

Parlamentsvalget i Nederland i morgen anses av mange som enda viktigere fordi det kan bli trendsettende og virke forsterkende på de politiske strømningene som allerede finnes i Frankrike og Tyskland.

Riktignok er den hollandske partifloraen så omfattende at det umulig blir noen tung hovedvinner. Det finnes 28 partier å velge imellom og flere av dem nesten jevnstore i popularitet. Det betyr at selv partiet med flest velgere vanskelig kan regne med mer enn tjue prosent oppslutning ifølge valgeksperten Cas Mudde.

Han er førsteamanuensis ved The School of Public and International Affairs (SPIA) ved universitetet i Georgia/USA og researcher ved universitetet i Oslo, senter for ekstremismeforskning. I en artikkel i britiske The Guardian advarer han mot å ikke legge vekt på det særegne ved den nederlandske partistrukturen. Valget i Nederland er ikke et presidentvalg, det er ikke et valg hvor «vinneren tar alt», som det amerikanske presidentvalget og brexit.

Aldri før har utenlandske medier vist en så stor interesse for et nasjonalt valg i Nederland. Åpenbart har de utenlandske mediene bestemt seg for at valget i  Nederland blir avgjørende i videre europeisk politikk, mener Mudde.

Mudde mener der viktig å forstå at det nederlandske valget ikke uten videre kan sammenlignes med det amerikanske presidentvalget eller den britiske folkeavstemningen om fortsatt EU-medlemskap eller ikke. Valget i Nederland i morgen vil  ha mange tapere og mange vinnere,  mener forskeren.

Over halvparten har ikke bestemt seg

Et annet interessant tallet fra årets nederlandske valgkamp er det som viser antallet velgere som ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal stemme på, bare fire dager før valget. 54 prosent av velgerne oppga da at de ikke visst hvilken parti til skulle gi sin stemme til. De fleste har kokt det ned til et av mulige tre til fire partier, men 15 prosent av velgerne har ingen aning om hva de skal velge av de nesten tretti mulighetene som den hollandske partistrukturen byr på. Å vinne kampen om det store antallet usikre kan bli derfor helt avgjørende for valgseier.

Kilder: Dagsavisen, The Guardian, Wikipedia.

Kategorier:Europa

Stikkord:Europa, Miljø, Miljøpartiet de grønne