Jesse Klaver har fått stor oppmerksomhet for hvordan han leder det nederlandske miljøpartiet. Partiet går trolig fra 4 til 16 representanter i parlamentet. (fototeam Groenlinks CC BY-NC-SA 2.0)

Han er utpekt som en politisk stjerne. 30 år gamle Jesse Klaver fra det nederlandske miljøpartiet er kåret til valgets klare vinner målt i framgang og økt oppslutning. Etter at han tok over partiledelsen for mindre enn to år siden har Grønne Venstre blitt en suksesshistorie.

Ingen smilte bredere enn representanter for det hollandske Grønne Venstre, GroenLinks – etter valget i Nederland i går 15. mars. Partiet som ligger et sted mellom MDG og SV på den norske partipolitiske skalaen, fikk et historisk godt valgresultat og øker trolig antallet representanter i nasjonalforsamlingen fra 4 til 14.

Dersom valget i Nederland  kan sees på som et barometer og et uttrykk for hvordan «Trump og Brexit-effekten» slår ut i europeisk politikk, er det flere interessante tendenser å merke seg:

Geert Wilders – taper eller vinner?

*Hollands svar på Donald Trump, den 53 år gamle Geert Wilders fikk ikke det store gjennombruddet i det nederlandske valget som tilhengerne hadde håpet og motstanderne fryktet. Men den innbitte innvandringsmotstanderen og mannen som vil bannlyse Islam i det nederlandske liberale demokratiet er langt fra borte fra politikken.

Historieforsker Jouke Turpijn ved Universitetet i Amsterdam sier i et intervju med Dagens Næringsliv at han tror «Wilders og hans populistiske meningsfeller vil utgjøre en betydelig del av det nederlandske politiske landskapet i lang tid fremover».

Wilders Frihetsparti ender trolig opp med rundt 13 prosent av stemmene og tjue plasser i parlamentet. Målt mot de lovende meningsmålingene tidligere i år, hvor han lå an til å få tjue prosent av stemmene og bli størst i nederlandsk politikk, er det riktignok en stor nedtur. At 13 prosent av befolkningen stiller seg bak et parti som har programfestet å forby koranen og stenge samtlige moskeer i landet, viser allikevel at en politikk med klare totalitære trekk ikke lenger er et marginal og bortgjemt fenomen.

Geert Wilders er en populær blant kjernevelgerne sine, men ingen av de etablerte partiene har ønsket å samarbeide med han. Wilders på sin side har verken ønsket eller søkt kompromiss og samarbeid med andre. Dette anses som helt nødvendig i et land med 28 partier og lange tradisjoner for politiske allianser og koalisjoner. At Frihetspartiet til Wilders som fikk nestflest av stemmene og økte i oppslutning ser ut til fortsatt å bli holdt ute i kulden, blir sett på med økende irritasjon blant Wilders-tilhengerne. At de som nå danner regjering tapte sterkt i velgeroppslutning gjør ikke tilhengerne til Wilder mer blide.

Kan Wilders store tilbakegang i forhold til meningsmålingene tolkes som en pekepinn om at luften er ute av den høyrepopulistiske ballongen i Europa? Flere valgeksperter advarer mot å trekke slike slutninger. Til det er de nasjonale variasjonene for store mener eksperter.

Å bruke resultatene fra Nederland som et uttrykk for hvilken oppslutning den nasjonalistiske  og høyrepopulistiske Marine Le Pen vil få i valget i Frankrike om måneds tid  er ikke uten videre mulig. En viss indikasjon gir det, men Le Pen regnes som taktisk maktsøkende på en annen måte enn Wilders og en langsiktig strateg og partibygger.

En grønn europeisk politisk stjerne

*Den store valgvinneren målt i nye seter i parlamentet ble det hollandske grønne partiet,Grønne Venstre eller GroenLinks. De  firedobler antallet parlamentrepresentanter siden forrige valg i 2012.

Det skyldes ifølge mange politiske journalister og kommentatorer, den karismatiske, unge og dyktige partilederen Jesse Klaver, av mange sammenlignet med Canadas statsminister Justin Trudeau. Jesse Klaver overtok ledelsen av Grønne Venstre i mai 2015 og har siden gjort partiet til en suksesshistorie.

Han er den yngste partilederen noensinne i Nederland og har i følge The Guardian marokkansk far og mor med etnisk røtter i Indonesia. Det gjør han til en rollemodell for hundretusener av unge nederlenderne med innvandrerbakgrunn og en personlig historie som gir tyngde i debatten om integrering og flerkulturell utvikling i Nederland.

«Stå for prinsippene dine. Vær tydelig. Vær positiv til flyktninger og vær pro-europeisk… Det er dette budskapet vi må sende til Europa. Du kan stoppe populismen, uttalte Klaver ifølge den britiske avisen.

Flere peker på det nederlandske grønne partiet som en rollemodell for utøvere av grønn politikk. Groenlinks ble stiftet i mars 1989. På en del områder skiller partiet seg ut fra sitt norske søsterparti Miljøpartiet de grønne.

Det nederlandske partiet er en sammenslåing og av flere små eksisterende venstrepartier som kommunistpartiet, Det pasifistiske sosialistpartiet, Det radikale partiet og Det evangeliske folkepartiet, et politisk radikalt parti med tilknytning til protestantiske kirkesamfunn.

Det norske MDG ble stiftet som et rent miljøparti av folk med bakgrunn fra Framtiden i våre hender og har en mål om å være fristilt på den venstre-høyre-aksen i norsk partipolitikk.  Men i hovedtrekk deler de to partiene mange av de samme politiske verdiene, selv om det nederlandske partiet i motsetning til både SV og MDG er tydelige støttespillere til EU og forsvarer europeisk integrasjon med nebb og klør.

Sammenbrudd for sosialdemokratiet?

For de nederlandske sosialdemokratene ble valgresultatet en kraftig nedtur som bekrefter den langsiktige nedgangen i oppslutningen om de europeiske sosialdemokratiske partiene. Arbeidere, innvandrere og urbane byvelgere har i tur og orden flyktet fra partiet. Eksperter på partipolitikk og politiske strømninger har snakket om et sammenbrudd for det nederlandske sosialdemokratiet

Statsministeren som vant

Den sittende statsministeren ble valgets vinner målt i prosent, men måtte også bite i det sure eplet og akseptere en klar nedgang fra forrige valg. At konfrontasjonen med Tyrkia og en mer streng innvandringspolitikk kan ha hjulpet han i sluttfasen av valget er sannsynlig. Å stoppe den tyrkiske ministeren var en stor suksess for VVD. Partiet sto frem og tok handling, mens Wilders sto på sidelinjen, sier historieforskeren Jouke Turpijn ved Universitetet i Amsterdam til Dagens Næringsliv.

Seier for demokrati og valgdeltakelse

Ikke bare har hele verden fulgt det nederlandske valget med argusøyne. Nederlenderne selv gikk mann av huse for å avgi stemme denne gangen. Med en oppslutning på mer enn 80 prosent av de stemmeberettigede, ble det en historisk sterk oppslutning om valget denne gangen.

Kategorier:Europa, grønn politikk, valg 2017

Stikkord:Europa, utvalgt innhold