– Vi vet mer om virkningen av miljøgift i isbjørn, polarmåke og sel enn mennesker

Den internasjonale kjemikalieindustrien finner opp nye stoffer i et  tempo som forskere og politikere ikke klarer å holde tritt med. Flere og flere eksperter mener vi trenger et kraftig oppgjør med den ekstreme bruken av kjemikalier og giftstoffer i tingene vi bruker i hverdagen. 

foto flickr Chris

Illustrasjonsfoto: Chris/Flickr CC

Omfanget av kjemikalier brukt i alt fra klær, matvarer, emballasje, sportsutstyr, kjøkkenutstyr og barneleker har folkelig sagt har gått av skaftet. For hundre år siden fantes det rundt tolvtusen kjemiske stoffer registrert i det internasjonale kjemikalieregisteret CAS.  I dag er antallet kommet opp i mer enn 75 millioner stoffer.

Men hvor farlige er de? Vi trenger i følge mange forskere å vite atskillig mer.

Seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU, Norsk Institutt for Luftforskning uttalte til nettstedet til Framsenteret, Framsenteret.no (2014) at «norske forskere har kommet betydelig lenger i å forstå gift i isbjørn, polarmåke og sel, enn å se på konsekvensene for mennesker»

Proppfulle av miljøgifter

Nordmenn er proppfulle av miljøgifter, faktisk ligger vi helt på topp på den tvilsomme statistikken over hvilke befolkningsgrupper som har flest miljøgifter i blodet. Vi har en hel cocktail av giftstoffer i oss. Den samlede virkningen bekymrer mange fagfolk mer enn virkningen av et enkelt stoff, som ofte er innenfor det som helsemyndighetene definerer som «akseptable nivåer».

Mens det for 60 år siden kunne være seks-syv forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400. Hver for seg behøver stoffene ikke være så farlige, men summen kan gi uante konsekvenser, ifølge Framsenteret i Tromsø, et av landets fremste kompetansemiljøer på miljøgifter.

Hensikten bak produksjonen av de kjemiske «vidundermidlene» har både vært å tjene penger og gjøre hverdagen lettere for folk flest.  I ettertid har det dessverre vist seg at mange slike «vidundermidler» har hatt betydelig helseskader. Da den amerikanske miljøveteranen Rachel Carson, forfatteren bak boka «den tause våren», på 60-tallet mobiliserte verden til kamp mot DDT, hadde stoffet lenge vært betraktet som et nytt og revolusjonerende middel i kamp mot insektskader i landbruket og skogbruket.  Først i ettertid ble det påvist at DDT hadde store og farlige skadevirkninger med fare for kreft, ufruktbarhet og fødselsskader.

Det samme gjelder PCB som ble forbudt her i landet i 1980 etter å ha vært flittig i bruk siden 1930-tallet.  I 2007 ble PFOS (perfluoroktylsulfonat) svartelistet i Norge etter mer ett et halvt århundre i markedet. Du har nesten garantert et produkt i huset som nyter godt av egenskapene til denne bestselgeren fra kjemikalieindustrien. Den er flittig bruk i alt fra klær med vannavstøtende egenskaper til sko, teflonpanner og ikke minst som brannskum benyttet i stor skala i flere tiår.

En kynisk og mektig profitør

Listen kunne vært betydelig lenger. Ethel Forsberg generaldirektør i den svenske kjemikalieinspeksjonen, er regnet som en sentral og radikal varsler. Etter 9 år som toppsjef i den svenske tilsynsmyndigheten tok hun bladet fra munnen og i en bokutgivelse for 2 år siden hevder hun at i praksis er befolkningen forsøksrotter i et dristig eksperiment om folkehelsen. Kjemikalieindustrien er en kynisk og mektig profitør, mener den svenske eksperten.

flickr cc threephin

Illustrasjon:  threephin/flickr/cc

 

En gavepakke framtida kan være foruten

Mange fagfolk er mer tilbakeholdne med å advare så kraftig mot miljøgiftenes helseskader. Seniorforsker Linda Hanssen ved Norsk Institutt for luftforskning sier i et intervju med medlemsmagasinet til Framtiden i våre hender (febraur 2018) at det er fortsatt grunn til bekymring. Vi har kunnskapshull, men bevisstheten rundt miljøgifter går i riktig retning både hos myndigheter og forskere. Det er et bra og viktig signal om at det er mulig å få til en langt bedre kontroll av den globale kjemikalieindustrien og stoffenes som pøses ut, mener forskeren.

Mange miljøgifter blir i naturen og miljøet i lang tid.  Denne mangelen på nedbrytbarhet og stoffenes evne til å magasineres i levende vesener gjør ikke behovet for regulering og kontroll mindre. Vi snakker om en farlig arv fra vår generasjon som vil bli værende i klodens økosystemer i ukjent lang tid. Det er en gavepakke framtidige generasjoner bør få være uten.

(Deler av denne teksten er tidligere publisert i medlemsmagasinet til Framtiden i våre hender nr. 1.18.)

 



Kategorier:Magasin, Miljø, miljøgift, Norge

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: