Kommentar: «Det finnes gode og robuste alternativer til dommedagstenkning, dystopier og undergangsmentalitet».

Verden står overfor de største systemendringene og geopolitiske forskyvningene siden slutten av den andre verdenskrig for mer enn 70 år siden. 

INDIA

Tjue år gamle 20  Meenakshi Diwan fra den indiske landsbyen Tinginpu i delstaten Orissa, en av mange unge kvinner som har fått opplæring som lokale solenergiingeniører (barfotingeniører). Oppgaven er bl.a. å sette opp 3000 solcelledrevne lyktestolper for skoler og andre institusjoner i området og å lære opp andre i lokalsamfunnet til å vedlikeholde og drifte anleggene. (foto: Abbie Trayler-Smith / Panos Pictures / Department for International Development/Flickr CC)

 

De neste tiårene kan i økende grad bli preget av folkevandringer, klimakrise, svekkelse av demokratiske rettigheter, nye kriger og svekkelse eller sammenbrudd av institusjoner og politiske doktriner. Men også av en positiv og historisk overgang fra fossil til fornybar energi, nye kooperative forretningsmodeller som legger stor vekt på miljø og etikk i bunnlinjen – og ikke minst et samfunn som i større grad bygger på samarbeid framfor snever egennytte.

En epoke er over, en ny er i emning. Vi befinner oss i en flytende mellomtilstand og hva som venter er vanskelig å forutse. I denne situasjonen har miljøbevegelsen og solidaritets- og alternativorganisasjonene en fantastisk mulighet til å vise vei og formidle viktige verdier og løsninger.

Gode alternativer til dommedagstenkning

Det er ingen grunn til å la dystopiene ta overhånd. Det finnes gode og robuste alternativer til dommedagstenkning og undergangsmentalitet. Det er nærmest et skrikende behov for å skape ny oppslutning og ny tro på grønne løsninger, felleskap og et mye mer rettferdig og menneskevennlig samfunn.

Vi kan ane konturene av en mulig ny verden hvor fossil energi hører gårsdagens verden til -med ren energi, smarte byer og grønne transportløsninger – og bærekraftige løsninger som et fellestrekk.

Våger vi å tro på dette? Våger vi å gå i en annen retning enn det vi har gjort de siste tohundre årene?

Norge kan spille en positiv rolle i et nytt århundre

Da Framtiden i våre hender ble stiftet i 1974 stilte den amerikanske storavisen The New York Times spørsmålet om Norge ville bli den «første av verdens rike nasjoner som snudde ryggen til egen velstand for å hjelpe de fattige landene.» Muligheten var der, men den ble ikke brukt.

Har Norge fortsatt mulighet til å gå i bresjen for en ny grønn kursendring i verden? Den er trolig større for oss enn for alle andre nasjoner vi kan sammenligne oss med. Vi har muligheter til å være en synbar og viktig aktør på den internasjonale arenaen som det vil være direkte dumt å slumse bort – ja et historisk feilgrep ikke å utnytte. Norge kan si hallo verden og bli lyttet til. Det er en unik posisjon som bør brukes for alt den er verdt og det er et privilegium for en nasjon med rundt 5 millioner innbyggere.

Gjør den norske pengebingen bærekraftig

En viktig mulighet vi ikke må gi slipp på er forvaltningen av Norges nasjonale pengebinge, oljefondet, med svimlende 1000 milliarder amerikanske dollar investert i i verdipapirer og eierskap i nesten 9000 selskap i 77 land .

Statens pensjonsfond utland, er et av verdens største statlige fond, og det vi gjør blir fulgt med argusøyne i hele den globale finansverdenen. Her har vi unike muligheter til å bli en global modell for etisk og bærekraftig pengebruk.

Hopp av oljekarusellen i tide

Det andre området hvor Norge kan sette store globale fotavtrykk er utvikle og gradvis nedskalere norsk oljeproduksjon i tråd med målene i Paris-avtalen og utfordringene klimakrisen stiller oss overfor.

Det er ikke bare klima- og miljøhensyn som peker i retning av at Norge bør unngå å overinvestere i olje. Samtlige av de fire store internasjonale rådgivningsgigantene (the Big Four) har advart mot «Strandet Assets», kull, olje og gass, som mister verdi i en verden med fornybar energi på frammarsj og kraftig nedtrapping av fossil energi av klimahensyn.

Sirkulærøkonomien bygger på det beste av norske verdier og norsk tradisjon

Det tredje området hvor Norge kan gjøre seg globalt gjeldende er utvikling av en sirkulær økonomi med blant annet stor vekt på gjenbruk, låne- og bytteordninger. Verden roper etter alternativer til dagens foreldede konkurranse- og vekstøkonomi. Sirkulærøkonomien bygger på det beste av norske verdier og norsk tradisjon og er i sitt verdigrunnlag like norsk som vafler og brunost. Satt på spissen er den en foredling av dugnad, nabofellesskap og brede fellesskapsløsninger.

Står en blå regjering i veien for mulighetene til å utvikle Norge til et bærekraftig og etisk foregangsland? Både ja og nei.  Det er i prinsippet ikke noe i veien for at en blå regjering kan føre en atskillig mer grønn politikk enn dagens. Skal de konservative politiske partiene overleve som relevante aktører i en verden med stadig større miljø-og klimautfordringer kan de ikke overlate til grønne partier å føre en grønn politikk.

 



Kategorier:Miljø, Norge

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: