Hun er ofte nevnt som en av Europas mest innflytelsesrike unge klimaaktivister. 18 år gamle belgiske Anuna De Wever står bak det største ungdomsopprøret i Belgia siden 60-tallet og har ledet noen av de største europeiske klimaprotestmarsjene i nyere tid.
Artikkelserie: Den nye klimabevegelsen. Del 4: Klimabrev til verden:
(Artikkelen er skrevet i mai 2019 og oppdatert 27. august 2019. Teksten har tidligere vært publisert i Framtiden i våre henders medlemsmagasin – Magasinet Framtiden i våre hender)
Anuna De Wever mai 2019. (foto: Arne Storrønningen)
I april i år utkom Anuna De Wever med boka «Vi er klimaet – et brev til verden» i norsk oversettelse. Den er skrevet sammen med skolevenninne og kampfelle Kyra Gantois (19) som også er sentral i den nye klimaprotestbølgen som etterhvert ruller i over hundre land og mer enn totusen byer og steder. «Den sterkeste teksten om klima jeg noensinne har lest», skriver Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender i et forord til boka. I følge de to unge forfatterne er den deres manifest for framtida. De har en utfordring til alle som følger den nye klimabevegelsen fra sidelinjen: «Vær aktive, bli med ut i gatene, støtt oss».
Våren 2019 utkom boka «Vi er klimaet – et brev til verden» som Anuna De Wever har skrevet sammen med venninne og kampfelle Kyra Gantois. Den er utgitt på Spartacus Forlag.
Jeg møter Anuna De Wever og moren hennes Katrien Van der Heyden, profilert belgisk kjønnsforskere og foreldreaktivist i skolestreikbevegelsen. Vi har avtalt å møtes på en kafe rett ved Brussel Centraal. Mamma Katrien kommer først. Hun har nylig vært på en forelesningstur til Litauen og tilbragt flere døgn på tog og ferger. Den engasjerte klimamammaen lever som hun lærer og har valgt å droppe flyreiser i en travel hverdag. Det blir mange, mange timer på tog og buss, men det er viktig å sende et signal om at vi tar klimakrisen på alvor, sier hun mens vi venter på datteren Anuna som holder på med å avslutte ukens faste skolestreik i EU-hovedstaden.
En blid aktivisttenåring (18) dukker opp ved kafebordet, litt småfrossen fra mange timer ute i det kjølige regnværet som har bøttet ned over EU-hovedstaden i hele dag. Mamma får en lang klem. Det er 6 dager siden de har sett hverandre. Var det mange på demonstrasjonene i dag? undres moren. 1500 i Waterloo og 500 i Brussel, sier Anuna. Det er bra på en regnfull torsdag etter flere måneder med skolestreik. Vi mobiliserer til ny nasjonal og internasjonal hovedstreik 24. mai. Jeg tror det kommer minst like mange som ved forrige storstreik, mener den belgiske ungdomsaktivisten. Det er rett før de belgiske valgene og EU-valget og det blir med mange kjente musikere og artister. Jo, det blir bra, mener hun.
Jeg møtte Anuna De Wever og moren hennes, kjent klimaforeldreaktivist og kjønnsforsker Katrien Van der Heyden i Brussel tidlig i mai i år. På bildet undertegnede i samtale med Anuna De Wever. (foto: Katrien Van der Heyden)
ARROGANTE POLITIKERE
Det begynte i desember like før juleferien 2018. Mer enn 65.000 belgiere hadde marsjert gjennom gatene i Brussel i det som ble betegnet som den største klimamarsjen i landets historie. Noen mente at så mange som 75.000 deltok. Noen dager etterpå landet den belgiske delegasjonen med topp-politikere fra landets kompliserte og språkdelte regjeringssystem i Katowice i Polen hvor det store klimatoppmøtet COP21 ble arrangert. Som eneste land utenom Tsjekkia droppet Belgia å undertegne konferansens felles dokument på vegne av «High Ambition Coalition». De belgiske politikerne dro hjem og trodde de skulle slippe unna med det, bare noen dager etter den største klimamobiliseringen så langt i landet historie , forteller Anuna De Wever. Slik gikk det ikke.
Anuna og moren Katrien Van der Heyden i Brussel mai 2019. (foto: Arne Storrønningen)
Hjemme hos familien til Anuna var det lange og engasjerte diskusjoner rundt middagsbordet den kvelden nyheten om Belgias manglende signatur på FNs klimaavtale rullet på de nasjonale nasjonale nyhetssendingene. 17-åringen mente det var udemokratisk at politikerne overhodet ikke tok hensyn til folkeviljen og de store klimademonstrasjonene. Moren oppfordret henne til å sjekke noen videoer på youtube med en svensk jente som hadde holdt en tale i Polen. Neste dag ved frokostbordet var Anuna overbevist. Talen til Greta i Polen hadde gjort dypt inntrykk. Hun hadde bestemt seg for å bruke streikevåpenet i klimakampen. Ikke bare ville hun sitte alene, hun ville få med seg så mange som mulig av klassekamerater og klassevenninner. Sammen med venninen Kyra Gantos satte de i gang umiddelbart. Organisasjonen fikk navnet Youth for Climate, de laget logo publiserte en introduksjonsvideo. De bestemte seg for å legge skolestreiken til Brussel rett etter juleferien.
FRYKTESLØSE
Anuna De Wever har blitt en viktig stemme i den europeiske klimadebatten. Her under et møte i OECD i Paris 20. mai 2019. ( foto: Maud Bernos/ OECD Flickr CC)
Jeg var nesten sikker på at hun ikke skulle lykkes og at nederlaget kunne bli en belastning for henne forteller moren Katrien. Anuna hadde opplevd en god del mobbing i oppveksten, blant annet for at hun hadde vært helt åpen om sin egen flytende kjønnsidentitet. Jeg ville ikke at hun skulle ende opp med nok en runde med mobbing og trakassering, sier Katrien Van der Heyden. – Vel jeg brydde meg ikke om jeg skulle bli mobbet for det, skyter Anuna inn. Jeg var fast bestemt på å gjennomføre skolestreiken uansett resultat. Det var for viktig til at vi kunne bry oss om andres eventuelle reaksjoner. Det var vår streik, og vår mulighet til å bli hørt.
Far til en venninne av Anunas stesøster som var journalist i en lokalavis fikk høre om streikeplanene til de Anuna og Kyra og laget en liten reportasje. Det var begynnelsen. Plutselig gikk saken viralt og fikk omtale i nesten alle store belgiske nyhetsmedier. Da de dro inn til Brussel for å gjennomføre det første skolestreik-arrangementet ble de fulgt av to tv-team som dokumenterte det som skjedde.
Mer enn 3000 unge møtte opp på Europa-torget hvor Anuna og Kyra hadde fått polititillatelse til å gjennomføre streikearrangementet. Vi var fullstendig overrasket. Vi var forberedt på å stå der helt alene sammen med noen få venner og mødrene våre, forteller Anuna. Det endte opp med at mange måtte stå i gatene rundt plassen, det var kort og godt ikke plass til alle.
Dermed rullet bølgen. Neste uke kom 12.500 og neste uke igjen mer enn 35.000. Etter den tredje streiken spredte det seg til Frankrike og Sveits, seinere Tyskland, Italia, Storbritannia, Skandinavia og mer enn hundre andre land. «Jeg helte ut bensinen og dere kom med fyrstikkene og satte fyr på den» uttalte Greta Thunberg seinere.
HETS OG DRAPSTRUSLER
Å lede det største ungdomsopprøret i landet på nesten 50 år har ikke skjedd uten dramatikk. Hets, forsøk på latterliggjøring og til og med drapstrusler har vært en del av hverdagen noen ganger. Men også massiv støtte. Hundrevis av belgiske forskere har støttet skolestreikebevegelsen. Fagforeninger, kirkesamfunn, foreldre og lærere har stilt seg solidarisk med de unge klimaopprørerne.
Vi er mange, og sammen skal vi tvinge fram forandringer som er nødvendig for framtiden vår, sier Anuna. Vi er ikke redde for motstand. Det hører med. Ingen sosial opprørsbevegelse har eksistert uten hard kamp og motstand. Vårt mål er å få de voksne politikerne og maktfolka til å forstå at vi står overfor en forferdelig krise som vil ødelegge planetens livsgrunnlag og vår egen framtid dersom vi ikke gjør noe, sier den belgiske skolestreik-lederen. Tenkt dere hvordan det er å være 17 år og så få vite at en klimakrise vil kunne ta fra deg hele framtida, oppfordrer Anuna. Jeg tror det er verre enn å bli gammel og forstå at livet nærmer seg slutten. Det er vanskelig å være gammel og å høre at klokka tikker. Tenkt deg hvordan det er å høre den klokka tikke når du er ung og har livet foran deg. oppfordrer Anuna.
Anuna De Wever ( til høyre) har ledet noen av de største klimamarsjene i Europa. Her i Brussel våren 2019. (Foto: Katrien Van der Heyden)
Spørsmålet vi stiller oss er hvorfor voksengenerasjonen ikke gjør noe, ikke tar ordentlig tak i problemene? Det spørsmålet har plaget folk på vår alder en stund, og det vil ikke «gå over» som en del politikere og voksne ser ut til å tro. Skal jeg si det enda enklere spør Anuna. Det er slutt på tålmodigheten vår og vi har ikke til hensikt å være den snille, passive generasjonen lenger, sier den belgiske aktivisten.
I boka skriver Anuna og Kyra blant annet: «Vi kommer til å fortsette å snakke til de som ikke tror på oss… Vi vil strekke fram hånden til hver av dem. Come and join the movement . Ta i mot utfordringen. Vær ung og uforutsigbar sammen med oss
INTERESSANTE TIDER 
Legg igjen en kommentar