Greta-revolusjonen

Av arnestor på august 20, 2019 • ( 0 )

I løpet av de knappe fem månedene etter at jeg besøkte Mynttorget i Stockholm og skrev denne reportasjen i mars 2019, har oppmerksomheten rundt Greta Thunberg og den internasjonale skolestreikbevegelsen tiltatt i styrke og omfang på en måte de færreste kunne forestille seg.

Artikkelserie «Den nye klimabevegelsen:» (del 3) Revolusjonen på Mynttorget.

Jeg ankommer Stockholm sentralstasjon litt forsinket med morgentoget fra Oslo og spaserer den korte turen til det over 300 år gamle Mynttorget mellom Riksdagen og det kongelige slott. Allerede langt unna hører jeg taktfaste rop og unge stemmer. På en scene på den andre siden av torget står en skikkelse i gul regnjakke og holder en kort appell. Av og til avbrytes hun av dundrende applaus. Og taktfaste rop:«Greta…. Greta…. Greta…

processed with darktable (www.darktable.org)

Greta Thunberg i Paris februar 2019 foto: Stephane_p flickr cc

Den usynlige jenta blir synlig

Det er Greta Thunberg som står i regnværet på scenen sammen med et titalls andre ungdomsaktivister. For mindre enn sju måneder siden satt hun alene på asfalten foran Riksdagen med sin selvlagede og seinere verdensberømte plakat.

Jeg hadde alltid vært «den usynlige jenta», fortalte hun i et intervju med New York Times. Moren hennes, den internasjonalt kjente operasangeren Malena Ernman, har beskrevet families krise og Gretas depresjoner, spisevegring og klimaangst i boka «Scener ur hjärtat». Boka som hun har skrevet sammen med døtrene Greta og Beata og mannen Svante Thunberg, utkom rett før Greta innledet sin skolestreik og har blitt mer aktuell enn noen kunne forestille seg.

Nå er Greta Thunberg den nye klimabevegelsens lederskikkelse. Hun virker scenevant, selv til tross for kort tid i rampelyset. Stemmen er rolig og velmodulert. Folk lytter og det er etter forholdene merkelig stille på torgplassen med over 15.000 barn og unge samlet. Flere løfter plakater med teksten «Lets make the world Greta again». Noen andre har plakater hvor Greta Thunberg framstilles som Pippi Langstrømpe. Hun tar mikrofonen. Smiler forsiktig.

fivhmag 219 mynttorget greta med selfijenter (2)

Unge støttespillere tar selfi sammen med Greta Thunberg på Mynttorget i Stockholm 15. mars 2019. Foto: Arne Storrønningen

Vi streiker fordi vi vil ha en framtid

«Det er ganske mye folk her i dag, sier hun med et svakt, litt nesten sjenert smil. (Formuleringen «ganske mye folk» er en retorisk underdrivelse, politiet har satt opp sperringer i sidegatene for å hindre at publikum blir presset mot scenen. Det er tettpakket).

Jenta med flettene og den gule regnjakka fortsetter: «Vi står foran en eksistensiell krise. Den største krisen menneskeenheten noen gang har stått overfor. Enda har den blitt oversett i tiår av de som har visst om det. Dere vet hvem dere er, dere som er mest skyldige i dette her. Og det er ikke vi her inne. Vi her, vi de unge har ikke bidratt til denne krisen. Vi har bare blitt født inn i denne verdenen. Og plutselig har det blitt en krise framfor oss som vi får leve med resten av våre liv, vi selv, våre barn og barnebarn og alle framtidige generasjoner. Vi kommer ikke til å akseptere det. Vi kommer ikke til å la det hende. Så derfor streiker vi. Vi streiker fordi vi vil ha en framtid, og vi kommer fortsette, avslutter hun. (jubel og brøl fra tilhørerne)

fivhmag 219 mynttorget stch 150319 aktivister

Mynttorget Stockholm 15.mars 2019. Foto: Arne Storrønningen

En internasjonal bevegelse

Noen timer seinere kommer tallene fra de andre markeringene den dagen. Klimademonstrasjoner i 125 land og i mer enn 2000 byer og steder. Rundt 1.6 millioner skoleelever deltok. Jubelen vil ingen ende ta når tallene leses opp fra scenen. Greta Thunberg smiler. «Gi Greta plass» roper et par sikkerhetsvakter og geleider 16-åringen gjennom et hav av støttespillere, mobilkameraer, mikrofonstativer, fotografer og tv-team. Tilsynelatende uberørt av den store oppmerksomheten tar hun sykkelen sin, en rose hun har fått på scenen, ryggsekken,den røde vannflasken og plakaten – og ruller hjemover langs Riksgatan og regjeringsbygningene med støttespiller og hjelper pappa Svante Thunberg ikke så langt bak.

Epilog og oppdatering

I løpet av de knappe fem månedene etter at jeg besøkte Mynttorget i Stockholm og skrev denne reportasjen har oppmerksomheten rundt Greta Thunberg og den internasjonale skolestreikbevegelsen tiltatt ytterligere i styrke og på en måte de færreste kunne forestille seg.

Bevegelsen som etter hvert tok navnet «Fridays for future» har spredt seg til stadig flere land og har fått tusenvis av aksjonistgrupper rundt omkring på kloden. Rundt selve ungdomsbevegelsen har det også vokst fram en skog av foreldre- og besteforeldregrupper som ønsker å støtte den nye ungdomsbevegelsen.

Støttegruppene

Også flere profesjonsgrupper og interessegrupper har dannet egne støttebevegelser som «Teachers for future», «Artists for future», «Workers for future», «Parents for future», «Scientists for future» «Developer for future». «Farmers for future», «Engineers for future» «Athletics for future» «Entrepreneurs for future» blant mange andre,

Forskerne slutter opp

I tillegg har titusenvis av klimaforskere og andre vitenskapsfolk i en rekke land skrevet under på støtte-erklæringer for skolestreikbevegelsen. I mars skrev over 25.000 forskere fra Tyskland, Østerrike og Sveits under på et åpent støttebrev til skolestreikerne. Det samme gjorde 240 av USAs mest profilerte klimaforskere med navn som blant annet Peter Kalmus, Kate Marvel, Michael Mann, Katharine Hayhoe og Kim Cobb på listen. Dette er et problem vi har «advart mot bokstavelig talt i flere tiår», het det i det åpne brevet fra de amerikanske forskerne.

Viktige internasjonale ledere og toppfigurer som Dalai Lama, Pave Frans eller Jorge Mario Bergoglio som er det sivile navnet til den katoske kirkens overhode, har støttet den svenske tenåringsaktivisten. Det samme har FNs generalsekretær António Guterres og tidligere guvernør i California Arnold Schwarzenegger. I mai i år inviterte han Thunberg til en stor klimakonferansen Austrian World Summit i Wien.

Hyllet og utskjelt, mange støtter, et mindretall angriper

Greta Thunberg på Mynttorget Stockholm 15. mars 2019. Foto: Arne Storrønningen

Greta selv har blitt hyllet og utskjelt. Hyllet av millioner av støttespillere rundt omkring i verden, og angrepet av et mindretall voksne, oftest menn i maktposisjon.

I mars ble hun kåret til årets kvinne i hjemlandet Sverige og tronet på toppen av listen over årets 100 mest innflytelsesrike svenske kvinner.

Litt seinere fikk hun den norske Rachel Carson-prisen oppkalt etter den amerikanske miljøpioneren og forfatteren bak boka «Den tause våren», utgitt i 1962. Flere mente at Greta Thunberg på mange måter var en moderne versjon av den amerikanske miljøveteranen. Hun har trosset store utfordringer og er nyskapende i sin tilnærming. Hun krever endring og handling, blir lyttet til av beslutningstakere og er et forbilde for mennesker i alle aldre, skriver juryen i sin begrunnelse.

I mai mottok hun den norske Fritt- ord- prisen sammen med Natur og Ungdom.

Kort tid etter ble hun tildelt Amnesty Internationals ytringsfrihetspris . Prisen heter på engelsk «Ambassador of Conscience» og blir delt ut én gang i året. «Menneskerettighetene og klimakrisen går hånd i hånd. Vi kan ikke løse det ene uten å løse det andre», uttalte Thunberg i følge Dagbladet.

I mai fikk den svenske tenåringen også den kjente tyske film- tv-prisen «The Golden Camera» under en tilstelning i Berlin med flere tusen kjendiser tilstede. Juryen understreket at 16-åringen på kort tid hadde blitt «et ikon for en ny ungdoms-og protestbevegelse». Greta Thunberg benyttet anledningen til å utfordre den stjernespekkede forsamlingen til å bruke sin enorme innflytelse til å fokusere på klimakrisen og miljøødeleggelsene.

Time Magazines cover med Greta Thunberg

Time Magazine plasserte henne på listen over verdens mest innflytelsesrike personer og laget et cover med henne med de gamle riksdagbygningene i Stockholm som bakgrunn.

Våren og sommeren i år hadde Greta Thunberg møter med medlemmer i EU-parlamentet, en rekke ledere i den Italienske og franske nasjonalforsamlingen og i det britiske parlamentet. Talen hennes i Davos i januar under årets World Economic Forum gjorde inntrykk på mange, ikke minst fordi hun gikk i strupen på milliardærene i forsamlingen som stort sett hadde ankommet i privatfly.

Thunberg ankom ikke med fly. Hun ankom alpebyen med tog etter en 32 timers togreise fra Stockholm og bodde i teltleiren Arctic Camp i vinterkulda sammen med mange andre aktivister og idealister.

Selv om et stort flertall har støttet skolestreikbevegelsen og Greta Thunberg, har det vært en tiltagende mengde angrep i løpet av det siste året. Her i Norge kalte finansmannen og redaktøren Trygve Hegnar den norske skolestreiken med over tjuetusen unge utenfor stortinget for en «lekestreik». Da det ble kjent at Greta Thunberg skulle seile til USA skrev Hegnar en kritisk og sarkatstisk kommentar i avisen hans selv eier med overskriften «Med Kon-Tiki til USA».

Jeg synes det er forbløffende at folk lar seg blende av et svensk klimaikon», skrev statsviter og forfatter Åse Thomassen i en kronikk på NRKs nettside med overskriften «Få Greta ned fra pidestallen».

Forfatteren Kaj Skagen mente tenkningen til Greta Thunberg kunne «karakteriserast som autoritær og utopisk». «Det retoriske repertoaret hennar er som hjå ein folkeforførar, hevdet han.

Skagen mener hun som taler framstår «einspora og blind for nyansar og utan tvisyn» «Ho krev at vi skal fokusere på klimakrisa med «every inch of our body»….Her kjenner vi att både den frelste vekkingspredikanten og den forblinda partikommissæren» skrev den norske forfatteren.

Mange merket seg også uttalelsene fra generalsekretær Mohammed Barkindo i OPEC, Organisasjonen for oljeeksporterende land, som mente de unge klimaaktivistene utgjorde den største trusselen mot oljeindustrien internasjonalt. «Takk, det største komplimentet vi har fått til nå», repliserte Greta Thunberg på sosiale medier.

Hat og mobbing på forsidene

Kritikken som kom fra australske, franske og britiske kommentatorer, politikere og synsere gikk mange skritt videre i bruken av utspekulert mobbeteknikiker. «This is hate printet on paper», skrev jeg i en twitterkommentar til den australske kommentatorens Andrew Bolts angrep på Greta Thunberg i en artikkel i den australske storavisen hvor han karakteriserte henne som «deeply disturbed» og med «so many mental disorders». Bolt er fast spaltist i Murdoch-eide The Herald Sun og og en av Australias mest leste, men også omstridte bloggere. Dette sammen med andre angrep på den svenske klimaaktivisten knyttet til hennes diagnose med Aspberger Syndrom skapte sterke reaksjoner i internasjonale medisinske fagmiljøer som mente angrepene var fordomsfulle og uten faglig basis. Om Bolt skrev de at han var «totalt uvitende».

Det er et poeng at Greta Thunberg selv har klart gitt uttrykk for hun ønsker fokus på klimasaken og ikke seg selv som aktør. Fokus ser imidlertid ut bare til å øke på godt og vondt. Mengden av hatske angrep ikke minst. Kanskje ligger mye av svaret om hvorfor Greta Thunberg nå utsettes for en flom av hat og trakassering i det journalist og kommentator Gaby Hinsliff i den britiske avisa The Guardian skrev forleden: «Something about female eco-warriors seems to bring out the worst in a certain kind of man».