Shanghai-ekspressen

En togreise i midtens rike er en opplevelse i seg selv, og bør høre med som et obligatorisk innslag i et besøk i Kina. Her er min fortelling fra en reise med nattekspressen fra Beijing til Shanghai, den gangen turen tok omkring 13 timer.

I dag kan den mer enn 1300 kilometer lange reisen fra Beijing til Shanghai gjøres unna på 5 timer med moderne høyhastighetstog.

Kina er en av verdens ledende tognasjoner og byr på et stort utvalg ruter og reisemuligheter. Har du dårlig tid kan høyhastighetstoget være et alternativ.

Før etableringen av den nye høyhastighetslinjen måtte de reisende belage seg på et halvt døgn ombord i toget fra den kinesiske hovedstaden til megabyen ved kysten. For de fleste turister som besøker landet er 13 timer ombord i et kinesisk tog neppe noe problem.

En togreise i midtens rike er en opplevelse i seg selv, og bør høre med som et obligatorisk innslag i et besøk i Kina.

“Natt-toget fra den kinesiske hovedstaden i retning Shanghai ruller som en lang lysorm gjennom den vidstrakte kinesiske landsbygda. Men toget er mer en et transportmiddel. Det er også en avspeiling av utvikling og samfunnsforhold i et land i dramatisk omveltning.

Først kommer luksusvognene. De er ikke mange. Bak gjentrukne fløyelsgardiner sover priveligerte passasjerer i myke senger.

De som ikke har råd til plass i soveavdelingen med med togets beste sengeplasser og lukkede 2 eller 4-persons kupeer, holder til i åpne sovevogner med harde sengebrisker plassert etter hverandre tre og tre i høyden.

Deretter følger sittevognene. Vogn etter vogn med sittende; halvt eller helt sovende passasjerer.De fleste kinesere som skal reise med tog kan fortsatt ikke unne seg en sengeplass. Det koster for mye. Sittevognene utgjør en stor del av den lange vognrekken på vei mot lykkebyen ved østhavet.

Å reise i Asia er en studie i kunsten å sove. Min kollega Steinar Lem så et ung par sove delvis ved siden av hverandre og delvis oppe på hverandre med en stående sykkel som liggeunderlag på en reise i Japan for et par år siden.

Sittevognene på Shanghai-ekspressen er ikke noe unntak. De som ikke krøller seg sammen i setene i fantasifulle og akrobatiske sovepositurer, de spiller kort eller majong, knekker solsikkefrø med tennene og nipper til lunken jasminte i medbragte drikkeglass eller kruttsterkt risbrennvin fra små lommelerker.

I en krok i korridoren utenfor en av sovevognene sitter en ung jente og slumrer. En utgave av jernbaneselskapets avis utgjør sitteunderlaget. En gigantisk plastbag, nesten større enn jenta rommer bagasjen hennes. Hun ser ut som en av de mange lykkejegerne som trekker mot de velstående byene på jakt etter jobb og framtidsmuligheter. Historiens største folkeforflytning foregår i Kina akkurat nå. Millioner er i oppbrudd . 120 millioner sier befolkningsekspertene, ja kanskje så mange som 150 millioner individer i bevegelse. Men uansett, de er mange. Og de kommer til å bli flere. Mange flere.

Da Mao grep makten i 1949 bodde mindre enn 15 prosent på landsbygda. I dag bor litt mer enn35 prosent av kineserne i byer. De neste 10 til 15 årene vil den kinesiske landsbygda tømmes for enda flere. Om 15 år vil halvparten av kineserne bo i byer. Hvis befolkningsekspertene får rett i prognonsene sine vil 200 millioner flere mennesker sette kursen mot byene.Så langt har de blitt henvist til de noen av de dårligste betingelsene i det nye Kina .

Jenta med gulvplass har sovnet. En forbipasserende passasjer dunker bort i henne. Hun våkner halvveis og forsøker å finne en ny og bedre sovestilling. En mann fra spisevogna kommer balanserende med en bolle med dampende risnudler og skritter over kroppen på gulvet. Jenta våkner ikke denne gangen. Kanskje har trøttheten forbarmet seg over henne og den jevne togrytmen vugget henne i søvn. Ingen ser ut til å bli sint på skikkelsen som okkuperer en kvadratmeter strategisk gulvplass i hjørnet av togkorridoren. I det trangbodde kaoset ombord på natt-ekspressen råder det kinesiske flegma. Selv en reisende fra verdens grisgrendte og nordlige utkant lar seg et øyeblikk fange inn i den langsomme rytmen og den jevne flyten som kan prege dagliglivet i det offentlige rommet i verdens mest folkerike nasjon.

Befolkningsstudien om bord på natt-toget er allikevel mangelfull. Da den kinesiske regjeringen for noen får år siden ba ekspertene å utrede nye maktforholdene i landet tjue år etter at de økonomiske reformene ble satt i gang, fikk de servert en omfattende analyse som konkluderte med befolkningen kunne deles inn i ti ulike lag eller sjikt. Representanter for de nederste og øverste sjiktene i det kinesiske samfunnet tar ikke toget. Til tross for massiv fattigdomsbekjempelse lever fortsatt de fattigste i huler og jordhytter. De rikeste spiser gullstøv og reiser i private jetfly. Gullstøv? Forfatteren og historikeren Torbjørn Færøvik forteller om jetset- restauranter i Shanghai med gullstøv på menyen. I følge en oppfatning blant konsumentene av det edle metallet, skal det være sunt, og hvem vet, kanskje velsmakende.

I Kina har elitebefolkningen med gullstøv i munnen nylig fått plass i det kinesiske kommunistpartiet.

På den 16. partikongressen høsten 2003 åpnet kommunistpartiet dørene på vid gap for de nye private entreprenørene. Eks-president Jiang Zemins teori om de ”tre representasjonene” var i praksis den formelle politiske oppgradering av den nye gruppen.

Privat sektor hadde blitt for sterk. De rikeste og mest innflytelsesrike måtte innlemmes i makt-nettverkene. Utenfor ville de utgjøre en farligere trussel.

Mens den klassedeltte nattekspressen beveger seg sørover gjennom fuktig og flatt åkerlandskap sover vi alle i våre harde eller myke senger, eller sammenslynget i stolseter og korridorkroker. Et sted om bord i den lange lysormen slumrer en norsk utlending i togkøya og forsøker å huske en strofe fra en av Rolf Jacobsens klassiske diktperler.

”Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytmen som himlen har gitt menneskene…. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene, noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt…

Så slukkes lysene på natt-toget. Jenta på korridorgulvet er borte. Hun har vært heldig. En av konduktørene har forbarmet seg og tildelt henne en litt mer komfortabel soveplass.



Kategorier:Kina, Magasin, Miljøvennlig transport

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: