Inspirert av Arne Næss

Den kinesisk-amerikanske miljøforkjemperen og filmprodusenten John D. Liu mener vi må skape en tidsalder for økologisk gjenopprettelse. – Naturens evne til å helbrede seg selv er enestående, det er vårt håp og vår mulighet , sier mannen som er omtalt som Kinas David Attenborough.

Den kineisk-amerikanske miljøforkjemperen og videoprodusenten legger ikke skjul på sin respekt for den norske filosofen Arne Næss sr. og hans begrep dyp økologi. Dagens miljøkamp er kosmetisk.  Vi må gå til roten av problemene , mener Liu. (foto: Arne Storrønningen)

John D. Liu Beijing 09. Foto:Arne Storrønningen

TILBAKE TIL NYTT LIV

For John Liu er påstanden om jordklodens selvregulerende egenskaper langt mer enn teori og ønsketenking. I over 10 år har han dokumentert hvordan nesten nedslitte økosystemer kan bringes tilbake til nytt liv. Sjekk her

Den kinesisk/amerikanske miljøfilmskaperen har gjort storskala rehabilitering av ødelagte økosystemer til sin livsgjerning. Gjennom organisasjonen Earth Hope reiser han verden rundt og prediker sitt budskap om grønn gjenopprettelse. Jeg møtte ham i hans private bolig og studio i Beijing.

Det er særlig erfaringene fra rehabiliteringen av Kinas enorme sandjordplatå som har overbevist Liu om at selv tilsynelatende helt ødelagte økosystemer, kan gjenopprettes. Det unike prosjektet ved den gamle silkeveien kan bli en internasjonal modell for storskala rehabilitering av skadet natur, Kloden er en takknemlig pasient, hevder Liu.

TID FOR Å HANDLE

Den kinesisk -amerikanske miljøforkjemperen og videoprodusenten John D. Liu er en stor beundrer av den norske filosofen Arne Næss sr. og hans begrep dyp økologi. Dagens miljøkamp er kosmetisk. Vi må gå til roten av problemene , mener Liu. (foto: Arne Storrønningen)

Den kinesisk -amerikanske miljøforkjemperen og videoprodusenten John D. Liu er en stor beundrer av den norske filosofen Arne Næss sr. og hans begrep dyp økologi. Dagens miljøkamp er kosmetisk. Vi må gå til roten av problemene , mener Liu.
(foto: Arne Storrønningen)

– Dette er vår mulighet til å gjenskape de økologiske systemenes finstemte og livgivende balanse. Det er ikke tilstrekkelig å stanse ødeleggelsene. Vi må også aktivt gjenopprette det som er brutt ned , hevder han.

Når jeg spør ham om vi har tilstrekkelig med kunnskap for å kunne foreta et historisk utviklingsprang inn i et sosialt og biologisk bærekraftig samfunn, svarer han ikke, men reiser seg, henter flere hyllemeter med bøker og rapporter og plasserer på bordet foran meg og i fanget mitt.

Overalt på kloden hvor økosystemer ødelegges, har fattigdommen fulgt etter.

– Her er svaret, sier Liu spøkefullt. Ønsker du mer? Jeg kan forsyne deg med lesestoff for resten av livet. Vi må skape en tidsalder for handling. Om en generasjon kan sanden ha rent ut av timeglasset. Vi har ikke tid til å bruke kreftene på å bare beskrive problemene – de er i hovedsak godt nok kjent – vi må finne løsningene og så handle, mener miljøforkjemperen.

AMERIKANSK OPPVEKST

John Liu har amerikansk oppvekstbakgrunn. Moren har irske røtter, og faren emigrerte som ung mann fra Kina til USA. De siste tjuefem årene har John D. Liu bodd i Beijing.

– Da jeg var en ung gutt sa far ofte at jeg måtte reise til Kina når jeg ble voksen for å gjøre min innsats i utviklingen av landet. Jeg forsto ikke hensikten med det. Jeg bodde i USA og kunne ikke tenke meg noe annet liv enn min amerikanske hverdag i Bloomington i Indiana hvor vi bodde, forteller Liu.

– Jeg hadde den gangen lite greie på det som foregikk i det moderne Kina. I min verden var Kina gamle filosofer som Lao Tzu, taoisme og litteratur fra Tangdynastiet. Mitt første besøk da jeg var 27 fikk meg til å forandre mening. Kina var et langt mer spennende sted å oppholde seg for en ung film- og videostudent enn USA.

Steinaldermenneskene hadde på mange måter en mer avansert økologisk forståelse, enn vi i dagens industrialiserte verden, mener John D. Liu. (foto:Arne Storrønningen

Steinaldermenneskene hadde på mange måter en mer avansert økologisk forståelse, enn vi i dagens industrialiserte verden, mener John D. Liu. (foto:Arne Storrønningen

LIVSLANGT ENGASJEMENT

Kinas omfattende miljøproblemer ble starten for et livslangt grønt engasjement forteller Liu. I dag regnes Liu som en pioner innenfor kinesisk miljøjournalistikk.

Han har arbeidet sammen med internasjonale organisasjoner som UNEP, OECD og Verdensbanken, men også med kinesiske myndigheter.

Han har vært knyttet til kjente merkenavn som CBS, National Geographic, BBC, britiske Channel 4 og tyske og italienske tv-stasjoner.

I samarbeid med det tidligere kinesiske miljøtilsynet, Chinas State Environmental Protection Administration (nå oppgradert til departement) har han bygd opp landets største bibliotek- og dokumentasjonssenter om miljø og bærekraftig utvikling (The China Environment and Sustainable Developement Reference and Research Center).

Gjennom stiftelsen The Television Trust For The Environment har han arbeidet systematisk for å oppdatere kinesiske og utenlandske journalister om Kinas miljøutfordringer og lagt til rette for utenlandsk fokus på miljøarbeid i hjemlandet.

John D. Liu er født og oppvokst i USA , men har bodd og jobbet hele sitt voksne liv i Kina. (foto: Arne Storrønningen).

John D. Liu er født og oppvokst i USA , men har bodd og jobbet hele sitt voksne liv i Kina. (foto: Arne Storrønningen).

VIDEO-DOKUMENTASJON

Hans viktigste virksomhet i Kina har vært knyttet til innhenting av videodokumentasjon om landets og verdens største prosjekt for rehabilitering av menneskeskadde økosystemer; rehabilitering av et av det gamle Kinas mest fruktbare og livgivende områder, «The Loess Plateu », et gigantisk sandjordplatå på størrelse med Frankrike og med beliggenhet ved Gule-elvas midtre og øvre løp.

Selve platået utgjør gigantiske 640.000 kvadratkilometer, prosjektområdet strekker seg over et areal på 35.000 kvadratkilometer, mer enn flateinnholdet av mange av verdens små nasjoner. Det er delte meninger om hvor vellykket rehabiliteringen av engang et av landets mest fruktbare områder har vært, men Liu er langt fra enig med kritikerne. Gjennom flere år har han inngående studert skjebnen til slettelandet som var den kinesiske nasjonens vugge.

Kloden er en takknemlig pasient.

– Det er flere årsaker til at rehabiliteringen av deler av det store sandjordplatået ble vellykket, hevder Liu.

Det ble igangsatt omfattende treplanting. Det ble innført regler for dyrking og husdyrhold i området, regler bygd på økologisk innsikt. Lokalbefolkningen fikk mulighet til å tjene penger på treplanting og kultiveringsarbeidet.

De ble dermed løftet ut av en håpløs situasjon og hadde ikke lenger behov for å slite ned dyrkingsjord og beiteområder for å overleve på kort sikt. Det ble også lagt til rette for nye, bærekraftige langsiktige inntektsmuligheter for folk i området.

Overalt på kloden hvor økosystemer ødelegges, har fattigdommen fulgt etter. Når ødeleggelsene har nådd full modenhet har sivilisasjoner brutt sammen, dynastier har kollapset, mener Liu. Hva med vår tid? Klimakrisen puster oss i nakken, hevder Liu,

INSPIRERT AV ARNE NÆSS

Vår tid er så knapp at storskala økosystem-rehabilitering er helt nødvendig om vi skal lykkes både i kampen for å stanse en global varmekatastrofe og mot omfattende skadeverk på vårt felles livsgrunnlag, mener han.

John Liu forteller at han er inspirert av den dypøkologiske tenkningen til Arne Næss. Liu er overbevist om at dagens miljøpolitikk er kosmetisk og at den har liten virkning i forhold til de dype utfordringene vi står overfor. Det mest grunnleggende problemet mener han er at vår sivilisasjon bedriver pokerspill med klodens livsgrunnlag.

– Mesteparten av det som kalles miljøtiltak er i virkeligheten bare skraping i overflaten, hevder Liu. Det er fint med høyhastighetstog og hybridbiler, men det løser ikke de grunnleggende problemene som overforbruk av ressurser og tap av livsnødvendige økosystemer, sier Liu. Han fortsetter:

DYPØKOLOGISK FORNYELSE

– Vi opptrer som om vi bor på en klode med uendelig slitestyrke og ressurstilgang. Vi trenger en fornyelse av den dypøkologiske forståelsen om naturen og oss selv, en forståelse som fantes intuitivt i tidligere såkalte primitive samfunn, og som fortsatt lever i beste velgående hos en del av dagens urfolk.

Vår sivilisasjon bedriver pokerspill med klodens livsgrunnlag.

– Det primitive steinaldermennesket som danset rundt bålet med bønn om fruktbarhet og nytt liv, uttrykte på mange måter en dypere form for innsikt, enn flertallet av dagens politikere og beslutningstakere i sine luftavkjølte hjørnekontorer, hevder Liu. De siste årene har han reist, filmet og hentet inn førstehånds informasjon om de siste store gjenværende økosystemene i Uganda, Tanzania, Rwanda, Etiopia, og Kenya.

AFRIKAS TAPTE RIKDOM

Det som har slått meg er hvor velstående mange afrikanske land kunne ha vært. Så hvorfor er det ikke det?

Spørsmålet om hvorfor mange land på dette mektige og engang rike kontinentet har havnet i dyp fattigdom er knyttet til mange forhold. Den mest grunnleggende årsaken er slik jeg ser det, nedbrytingen av de økologiske systemene. Det er alltid en klar forbindelse mellom miljøødeleggelse og fattigdom.

( Dette er en redigert versjon av et dybdeintervju som sto på trykk i magasinet Folkevett, nå Magasinet Framtideni våre hender) i 2009.)



Kategorier:Kina, Magasin, Miljø

Stikkord:, ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: