Slem shopping

Mange av oss kjøp uetiske og sterkt miljøbelastende klær og produkter mot bedre vitende. Finnes det et godt svar på hvorfor? Sjekk hva den svenske tekstilforskeren David Eriksson fant da ut da han skrev doktoravhandling om temaet.

Den svenske forskeren David Eriksson lanserer begrepet moralsk frakobling for å  forklare hvorfor vi ofte kjøper  uetiske varer til tross for  at vi vet bedre. Illustrasjonsbilde :Markus Koller/Flickr

Den svenske forskeren David Eriksson lanserer begrepet moralsk frakobling for å forklare hvorfor vi ofte kjøper uetiske varer til tross for at vi vet bedre. Illustrasjonsbilde :Markus Koller/Flickr

Undersøkelsene har som mål å fylle et viktig tomrom innen forskning om forbruk og produksjon: ”Hvorfor og hvordan individer er i stand til å delta i, eller gi sin støtte, til aktiviteter som har en økonomisk, miljømessig, eller sosial dimensjon – i strid med deres egen overbevisning om hva som er rett og galt. Hva er det som deaktiviserer det personlige ansvaret hos enkeltforbrukere eller svekker selskapenes vilje til å ta et helhetlig ansvar i sin produksjonsflyt”.

Det er vanlig at pulveriseringen av ansvar inntrer i et marked med et stort antall underleverandører og aktører, mener David Eriksson. (foto:Arne Storrønningen)

Det er vanlig at pulveriseringen av ansvar inntrer i et marked med et stort antall underleverandører og aktører, mener David Eriksson. (foto:Arne Storrønningen)

 Få fasitsvar

Problemene i tekstil og elektronikkbransjen er sammensatte og kompliserte, svarer David Eriksson, forsker ved Textilhøgskolan i Borås når jeg møter ham til et intervju om doktoravhandlingen ”Moral (De)coupling, Moral Disengagement and Supply Chain Management”, som han avsluttet senhøsten 2014. Det finnes i liten grad et enkelt sort hvitt bilde av virkeligheten i den internasjonale produksjonen av forbruksvarer, hevder den svenske forskeren.

-Da jeg startet de forberedende undersøkelsene hadde jeg et nokså endimensjonalt syn på de store selskapene og anså dem som kyniske aktører. Det gjør jeg ikke lenger. Desto lengre jeg har forsket på emnet, jo mer komplisert framstår det som, ifølge Eriksson. Han nevner for eksempel lokal korrupsjon og det politiske spillet som ofte foregår på lokalt nivå i produksjonslandene som forhold som også er en del av virkeligheten når ansvaret for kritikkverdige forhold skal plasseres.

Mange idealister

Det handler heller ikke om mangel kjøreregler, på gode intensjoner hos eierne av merkevaren eller mangel på kompetanse i bedriftene om miljø og sosial ansvar i næringslivet, mener Eriksson. Jeg har sjelden, kanskje aldri møtt så mange idealister og folk med et sterkt miljøengasjement og etisk fokus, som etter at jeg startet intervjuundersøkelsene og møtte de som har ansvar for etikk og miljø i kleskjedene og i elektronikkbransjen, forteller forskeren.

-Vi trenger langt større åpenhet om hvordan klærne våre og mobiltelefonene våre blir produsert.

Opprinnelig hadde Eriksson planlagt sitt doktoravhandlingsarbeid med en helt annet tema enn det han endte opp med. Det var forskerens private observasjoner og økende interesse for moral og etikk i vareproduksjon og innkjøp som fikk han til å endre spor. Hvorfor handler både de profesjonelle innkjøperne hos merkevareeierne og vi som private kunder produkter er som laget under tvilsomme forhold – når det strider mot vår etiske overbevisning og moral? Kort sagt: Hvorfor sier vi en ting, og gjør noe annet?

Ansvarsfraskrivelse

  • Jeg kjent til psykologiske teorier om hvordan og hvorfor vi skyver fra oss ansvar, det som kalles moralsk frakobling, forteller den svenske forskeren. Jeg ønsket å undersøke nærmere om disse teoriene også hadde gyldighet innenfor produksjon og omsetning av forbrukerprodukter som klær og elektronikk. Her flyter produksjonen i en komplisert kjede fra råvareleverandører via produsenter og fabrikker til butikker og kunder i landet hvor varen til slutt ender opp.

Eriksson beskriver også moral som en strøm (fløde) noe som flyter i produksjonskjeden. På visse punkter frakobles de moralske prinsippene som finnes der i utgangspunktet. Prinsippene for eksempel være nedfelt som kjøreregler hos produsenten eller som holdninger hos kunden.

 

De psykologiske teoriene om ansvarsfrakobling viste seg å passe utmerket også innenfor logistikk og profesjonelle forsyningskjeder, mener forskeren ved høgskolen i Borås. Noen eksempler: Barnearbeid rettferdiggjøres ved at vi mener at situasjonen for familien til barnet og barnet selv, ville være enda verre uten at 8-åringen hadde muligheten til å jobbe. Å skyve ansvar er en annen teknikk: Vi hevder for eksempel at det er produsenten, og ikke oss som kunde som har ansvaret for at de som syr klærne får en anstendig lønn.

Oppstår det en frakobling når vi åpner lomme boka? Det finnes dessverre et godt empirisk grunnlag for å hevde at forbrukerne ikke er villige til å betale ekstra for miljøvennlige og etiske produkter, mener Eriksson.

Merkevareeieren som kanskje holder til i et hovedkvarter i en europeisk by, fraskriver seg ansvar for arbeidsforholdene ved fabrikken de bruker i Kambodsja, selv om forholdene der åpenbart strider mot merkevareeierens eget etiske regelverk.

Det er vanlig at pulveriseringen av ansvar inntrer i et konglomorat-marked med et stort antall underleverandører og aktører, mener Eriksson.

 

Avpersonifisering

Et annet forhold som skaper moralsk frakobling er avstanden til og avpersonifiseringen av de fattige arbeiderne på bunnen av fortjenestepyramiden. For flere år siden ble bomullen i H&M-klær sporet til Usbekistan. Grove overgrep ble avslørt, blant annet at barn måtte arbeide under oppsyn av væpnede vakter. ICA fikk også sterk kritikk for matter som ble farget under elendige og farlige produksjonsforhold.

Til syvende og sist er etikk og moral noe som utøves av enkeltpersoner. Foretak eller grupper av mennesker har ikke moral i seg selv

Dette er bare noen eksempler. Det finnes etter hvert haugevis med dokumentasjon om uetiske og sterk kritikkverdige forhold innen for tekstil- og elektronikkbransjen. Hadde vi hatt slike fabrikker og produsenter i nabolaget vårt, ville vi neppe kjøp varene deres. For forbrukerne her hjemme blir elendigheten nærmest usynlig. Det er lett å skyve ansvaret over på ”andre” i et marked hvor til syvende og sist ingen vil ta det fulle ansvaret, sier David Eriksson.

-Vi trenger langt større åpenhet om hvordan klærne våre og mobiltelefonene våre blir produsert. Åpenhet og innsyn må mangedobles. Det vil hjelpe og tvinge aktørene i forsyningskjeden og oss som forbrukere å ta et større etisk ansvar.

Til syvende og sist er etikk og moral noe som utøves av enkeltpersoner. Foretak eller grupper av mennesker har ikke moral i seg selv, det er det bare individer og personer som har. Ved å kjenne til hvor etikkstrømmen brytes og ved å forstå faresignalene som varsler den moralske frakoblingen, kan vi bedre hindre at det skjer, mener David Eriksson.

 



Kategorier:etikk, Forbruk, Magasin, Mote og tekstilindustrien

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: