Sporene etter oss

Om noen uker samles mange av verdens miljøvernministere og statssjefer til FNs klimatoppmøte i Paris, Cop21 . Det blir det tjueførste i rekken av toppmøter hvor klimaet har stått på dagsorden. Det har vært to tiår med retorikk, brutte løfter, politisk og byråkratisk saktegang, nedturer, og nye forsøk.

Den indiske barfotingeniøren Meenakshi Dewan sjekker solcellepanelet på et tak i landsbyen Tingnaput. (Foto: Abbie Trayler-Smith/ UK Departement for International Developement/ Flickr/

Den indiske barfotingeniøren Meenakshi Dewan sjekker solcellepanelet på et tak i landsbyen Tingnaput. (Foto: Abbie Trayler-Smith/ UK Departement for International Developement/ Flickr/

Det var i tilknytning til Brundtlandkommisjonen på 80-tallet og Rio-konferansen i Brasil i 1992 at klima for alvor dukket opp på den store politiske dagsorden. I 1995 ble den første av COP-konferansene arrangert i Berlin og to år seinere så Kyotoavtalen dagens lys. Den neste store milepælen i klimakonferansenes historie vil mange mene er COP15 i København i 2009. Forventningen om en omfattende og juridisk bindende avtale som skulle erstatte Kyotoavtalen som utløp i 2012 var til å ta og føle på.

Den historiske avtalen kom aldri. I stedet brøt forhandlingene nærmest sammen. I siste sekund og dels på overtid ble en veik versjon med det flotte navnet Copenhagen Accord vedtatt. –Verden gikk inn i en klimadepresjon som det tok flere år kurere, mener Christian Ibsen, direktøren for den danske grønne tenketanken CONCITO.

Dempet forventning

Denne gangen er forventningene mer dempet. De er erstattet av en mer kjølig realisme Samtidig har det skjedd viktige forbedringer i forutsetningene for å lykkes med et grønt skifte. Utfasing av kull er i gang. Fornybar energi spiller en økt rolle. I styrerommene i bilindustrien er det få som ikke tror at fossilbilens dager er talte. De to viktigste landene i den globale klimakampen, USA og Kina har oppnådd en viss enighet gjennom samarbeidsavtalen fra 2014. Presset fra sivilsamfunn og frivillige organisasjoner er skjerpet og store trossamfunn som den romersk katolske kirken og flere andre har blitt tydelige aktører i klimakampen.

Sent ute?

Men er vi er sent ute? Ledende klimaforskere peker på at klimamålene må skjerpes kraftig om vi skal makte å stanse den globale oppvarmingen rundt 2 grader. Professor Jim Skea fra FNs klimapanel (IPCC) har karakterisert dagens klimamål som «too little too late»Trolig er dagens realisme urealistisk og foreldet. Vi har knapt med tid og må øke ambisjoner og tempo i klimakampen.

Årets klimatoppmøte i Paris er det 21. i rekken. Vi har ikke tid til 21 nye langsomme år. Med dagens utslippsvekst bærer det mot en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 5 grader innen århundres utgang. Det et uhyggelig framtidsbilde. Vi får en skadet planet og et økologisk konkursbo. Hvem ønsker å etterlate seg et slikt hjem til sine etterkommere?

(Artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Framtiden i våre hender nr. 3 2015)



Kategorier:Cop21, klima, Miljø

Stikkord:, , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: