De er tjue år og ble født det samme året som verden begynte forhandlingene om en global klimavtale. De færreste hadde forestilt seg at forhandlingene om en avtale skulle pågå to tiår seinere. I Paris er klimatoppmøte nummer 21 inne i sin siste fase.

-Tanken på en mulig klimakatastrofe plager oss ikke. Vi må jo leve livene våre, sier Vemund Austvik,(Kristiansand) Veronica Gjærum (Ulefoss i Telemark)og Tobias Berg Lis (Vadsø).

De innrømmer at de ikke sitter klistret og følger toppmøtet i Paris som nå er inne i sin siste og avgjørende fase. Men de vet at det pågår et klimatoppmøte i den franske hovedstaden og at forhandlingene blir regnet som viktige

Fra venstre Tobias Berg Lis, Veronica Gjærum og Vemund Austvik. (foto: Arne Storrønningen)

 Det begynte i Berlin i 1995. Da trommet FN sammen til historiens første klimatoppmøte De færreste hadde forestilt seg den gangen at løpet framover skulle bli så krevende og langtrukket. Det har vært to tiår med retorikk, brutte løfter, politisk og byråkratisk saktegang, nedturer og nye forsøk.

Ikke aktivister, men engasjert

De tre er elever ved Holtekilen folkehøyskole på Stabekk i Bærum. Vemund er født 28. mars 1995 ,den samme dagen som det første klimatoppmøtet åpnet i den tyske hovedstaden. Veronica ble født 20. mars og Tobias 22.juni samme året.

Tobias og Veronica går på skolens linje for vokal og musikk og har henholdsvis rapping og sang som spesialitet. Vemund har valgt linjen for reiseliv og global forståelse.

– Hva tenker dere på hvis jeg sier Cop, skrevet med bokstavene c-o-p, spør jeg som en liten test?

– Umiddelbart tenker jeg på amerikansk politi, foreslår Vemund. Ingen tenker klimakonferanse. Betegnelsen Cop som brukes om toppmøtene er utvilsomt en del av det internasjonale stammespråket i klimaforhandlingenes verden, og en forkortelse som i liten grad er kjent i kretsen utenfor.

Vi hører nok ikke hjemme i kategorien miljø- eller klima-aktivister, mener de tre tjueåringene. Det ville være å ta for hard i, mener de tre.

Vokst opp med praktisk miljøvern

Det betyr jo ikke at vi ikke er engasjert i miljøspørsmål. Mange av de praktiske hverdagsløsningene for et bedre miljø- og klima har jo kommet på plass i løpet av vår levetid, mener Tobias Berg Lis.

Avfallssortering, gjenbruk, fair-trade, og elbiler, alt dette er noe vår generasjon er vokst opp med. Vi er kanskje den første generasjonen som har hatt mye av hverdagsmiljøvernet med som en del av oppvekstballasten vår, mener han.

Ingen klimaangst

Holtekilen er en av 41 folkehøyskoler som inngår i et stort samarbeidsprosjekt mellom Framtiden i våre hender og folkehøyskoleorganisasjonene om å utvikle skoleslaget til å bli ledende innenfor bærekraft- og miljøundervisning.

Veronica sitter i skolens miljøgruppe som blant annet jobber for at skolen hvert år skal oppfylle kravene til «Grønt flagg».

Vi har innført et eget opplegg for kildesortering, det har blitt godt mottatt av elevene forteller hun.

Vi har en kjøttfri dag i uka. Ikke alle er like glad for det, men så lenge skolens kjøkken tilbyr spennende alternativer er det ok. Kamp mot matsvinn og matkasting er også en viktig del av folkehøyskolehverdagen.

Men klimaangst har de ikke. Det hjelper ikke- og det har ingen hensikt å gå rundt å være redd for framtida, er konklusjonen til de tre på Holtekilen Folkehøyskole.

Avgjørende sluttfase
I dag og i morgen jobber flere tusen delegater på spreng i Paris for å komme i havn med en avtale som skal sikre at den globale oppvarmingen ikke overstiger to grader.

Miljøveteraner som Gro Harlem Brundtland, David Attenborough og mange presidenter og statssjefer har uttalt at de langdryge klimaforhandlingene snart må munne ut i et avtaleverk som forplikter landene i en felles internasjonal klimapolitikk.

Snart kan det være for sent.

Kategorier:klima, Norge