Klimagenerasjon

20064224658_67b85f5363_o 1

Den virkelige klimagenerasjonen er ikke alle de voksne som protesterer eller forhandler på klimatoppmøtet i Paris-Den finnes i barnehager, på lekeplasser, på trampoliner.og ballbinger.

Det er de som i størst grad vil måtte leve med klimaendringer og følgende av global oppvarming. Det bør forhandlerne i Paris ha i tankene når de jobber seg gjennom de siste timene før punktum for to tiår med forhandlinger forhåpentligvis kan settes i løpet av det neste døgnet.

Lang forhistorie

Mange signaler fra Paris peker i retning av at tjue års diplomatisk maratonløp er over. Men egentlig begynte det i Stockholm for mer enn 40 år siden.

Dersom delegatene fra nesten 200 land kommer i mål med en avtale i løpet av natt til lørdag representerer det avslutningen på en prosess som har vart siden midten av 90-tallet, men som hadde sitt forløp lenge før det.

Alle miljøkonferansers mor

Den store miljøkonferansen i Stockholm våren 1972 blir med rette regnet for alle klima-og miljøkonferansers mor. For første gang samlet utsendinger fra et flertall av verdens land seg for å diskutere klodens miljø.

Konferansen som het «FNs konferanse om det menneskelige miljø». samlet delegater fra 113 land. Klimaendringer sto knapt nok på den politiske dagsorden. Det handlet om miljø, matproduksjon, naturressurser og klassisk naturvern.

Et av resultatene av denne konferansen var at FN opprettet et eget miljøprogram, UNEP samme året.

Enorm symboleffekt

Kanskje enda viktigere var symbolverdien og signalet som konferansen sendte om at miljøpolitikk var et felles internasjonalt ansvar og at det hørte hjemme på den store globale politiske agendaen

Det var først i forbindelse med opprettelsen av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i1983, den såkalte Brundtland-kommisjonen, ledet av Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland ,at klimaet krabbet inn på det politiske sakskartet som noe som ble tatt på alvor.

Gro Harlem Brundtland har selv fremhevet Brundtland-kommisjonen rolle som pådriver i den globale klimakampen.

Gammel kunnskap

Sammenhengen mellom utslipp av CO2 og global oppvarming var imidlertid kjent innenfor vitenskap og forskning i lang tid før det.

Den svenske kjemikeren og nobelprisvinneren Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859, død 2. oktober 1927) blir regnet som vitenskapsmannen som først oppdaget drivhuseffekten.

I 1896, omtalte han karbondioksidens evne til å stenge inne varmestråling. Han mente endringer mellom istider og varme perioder kunne knyttes til innholdet av karbondioksyd i atmosfæren.
Kvinne forut for sin tid

Rachel Carson, av mange regnet som den moderne miljøbevegelsens mor, omtalte faren for klimaendringer allerede tidlig på 50-tallet.

I hennes bestselger «The Sea Around Us» fra 1951 som utkom over 10 år før »Den tause våren», tar hun opp emnet i et kapittel hun kaller «Den globale termostaten»

Her konkluderte med at «‘now in our own lifetime we are witnessing a startling alteration of climate.

Også i den tredje boka i den såkalte «havtrilogien», hennes «The Egde of the Sea» fra 1955, skiver hun om klimaendringer.

I et oppslag i New York Times tilbake til 1956 blir en mulig sammenheng mellom temperaturøkning og bruk av fossile energikilder diskutert.

New York Times klima 2

New York Times 1956

 

Oljegigantens hemmelighet

Mye tyder også på at sammenhengen mellom bruk av fossile energikilder og globale oppvarming var godt kjent i oljeindustrien i lang tid før saken for alvor dukket opp på det politiske sakskartet og ble kjent av det store publikum.

Den britiske avisen The Guardian mener det finnes dokumentasjon som viser at Exxon Mobil, verdens største oljeselskap, hadde god kunnskap om risikoen for klimaendringer så tidlig som i 1981, sju år før det ble en offentlig sak.

Til tross for dette brukte gigantselskapet millioner av dollar de neste 27 årene for å støtte og finansiere virksomhet som hadde som mål å underminere forskning om global oppvarming.

Maratondiplomatiet

I 1995 ble den første i en lang serie av FN-toppmøter(COP) arrangert i Berlin. To år seinere så Kyotoavtalen dagens lys. Den neste store milepælen i klimakonferansenes historie vil mange mene er COP15 i København i 2009. Forventningen om en omfattende og juridisk bindende avtale som skulle erstatte Kyotoavtalen som utløp i 2012 var til å ta og føle på.

Klimadepresjonen

Den historiske avtalen kom aldri. I stedet brøt forhandlingene nærmest sammen helt i sluttfasen. I siste sekund og dels på overtid ble en veik versjon med det flotte navnet Copenhagen Accord vedtatt.

cop15

Klimatoppmøtet i København var preget av både skyhøye forventninger og dyp skuffelse. Foto: Brittany Randolph Flickr/CC

 

–Verden gikk inn i en klimadepresjon som det tok flere år kurere, mener Christian Ibsen, direktøren for den danske grønne tenketanken CONCITO.

Det skulle gå 6 år fra sammenbruddet i København til et nytt mulig gjennombrudd i Paris i år.

Men fortsatt forhandler deltakerne om viktige prinsipper som ikke er ferdig avklart. Kollaps har skjedd før, og det kan skje igjen. Men risikoen ser ut til å være mindre nå enn tidligere.

Uansett: Det er ikke slutt før det er slutt, som det heter i amerikanske presidentvalgkamper.

En avtale vil uansett bare være begynnelsen på en systematisk og dyptgripende samfunnsforandringer som vil prege store deler av det tjueførste århundre-.



Kategorier:klima, Magasin

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: