«Verdens største diplomatiske suksess» og «rent bedrag». Meningene om klimaavtalen er sterke. Sjekk reaksjoner og uttalelser i kjølvannet av COP21 her:

Klokka tre minutter på halv åtte i om kvelden 12. desember 2015 ble den globale klimaavtalen med nesten 200 land i ryggen, banket igjennom i Paris. Avtalen ble straks karakterisert som et vendepunkt i den internasjonale klimakampen som og et historisk dokument. Men de kritiske kommentarene var også mange. Her er et knippe reaksjoner.

Gro Harlem Brundtland, tidligere norsk statsminister og leder av Brundtland-kommisjonen og av mange den gangen kalt «verdens miljøvernminister», mente at 2015 kan bli stående som et historisk år. Tidligere i høst vedtok FN 17 bærekraftmål for verden og nå klarte nesten 200 land å samle seg om en global klimaavtale. Jeg er glad og imponert når verdens land endelig står sammen for å verne om menneskehetens og jordas framtid, sier Gro Harlem Brundtland til NTB.

Statsminister Erna Solberg er ikke enig med miljøorganisasjonene som hevder at klimaavtalen i Paris betyr rask utfasing av norsk olje og gass: Behovet vil være der i årene som kommer, og gass er en del av løsningen for å fase ut kull, som er det verste av de fossile brennstoffene, sier Solberg ifølge VG/NTB. Fram mot 2030 er gass en del av løsningen, mener statsministeren. Hun fremhever avtalen som «historisk».

BillMcKibben, forfatter, klimaaktivist og stifter og leder av det internasjonale kampanjenettverket 350.org hadde denne kommentaren : Denne avtalen vil ikke redde kloden fra klimakatastrofe, men den kan ha reddet muligheten for å redde kloden.

Barack Obama: Parisavtalen er vår beste mulig til å redde den ene verden vi har. Skeptikerne har advart oss om utslippsreduksjoner ville ramme økonomien, men vi har tvert i mot fått ned karbonutslippene og styrket økonomien samtidig. Ingen avtale er perfekt, men den er en mekanisme som gjør at vi kan takle klimautfordringene ,sa den amerikanske presidenten i en kommentar kor tid etter at avtalen var i havn.

James Hansen, tidlligere forskningssjef i NASA, kjent internasjonal aktivist, og regnet som den som startet den internasjonale klimadebatten var betydelig mer kritisk. Han karakteriserte avtalen som «svindel» og mente den bare består av «verdiløse ord». I et intervju med den britiske avisen «The Guardian» uttaltel han :Så lenge fossilt drivstoff er på billigsalg , vil man holde fram med å svi av olje, gass og kull,.

Les hele intervjuet med James Hansen her.

Frederic Hauge, leder av Bellona hadde blant annet følgende kommentar ifølge VG: Norske utslipp må reduseres kraftig. Skal Norge nå målet om 1,5 grader, må vi stanse med en gang. Vi er allerede for sent ute. Den utlyste 23. konsesjonsrunden må stoppes og miljøvernministeren må lage en stortingsmelding som viser konsekvensene av avtalen i Paris, mente den norske miljønestoren.

Miguel Arias Canete,EUs klimakommisær (minister) Dette er en seier for koalisjonen av de mer enn hundre «høyambisjonesstatene». Dette var virkeligheten siste sjanse for FNs klimaprosess og vi har grepet den. Nå vil det handle om implementering, å få på plass løsningene.

Izabella Teixeira, miljøvernminister i Brasil var glad, og svært preget da hun møtte journalistene etter at avtalen var i boks. Jeg mener dette virkelig er et historisk øyeblikk. Endelig har vi beveget oss fra ord til handling. Vi ser framover og har forhandlet og diskutert i en vennlig atmosfære. Jeg føler en ny tillit til den politiske verdenens evne og mulighet til å takle klimaendringene, sa en smilende minister.

Narendra Modi, statminister i Inda: Rettferdigheten har seiret, klimarettferdigheten har vunnet. Resultatet av avtalen i Paris har verken gitt vinnere eller tapere. Vi skal alle stå sammen om en grønnere framtid, skrev han ifølge VG på twitter søndag. Han kommenterte imidlertid ikke den store utfordringen som er knyttet til Indias store avhengighet av kull sammen med land som Kina. India står for verdens tredje største utslipp av klimagasser etter Kina og USA.

Naomi Klein, Kanadisk internasjonal profilert forfatter og aktivist mener ifølge Dagavisen at den nye «klimavtalen ikke er i nærheten av kunne holde oss innenfor togradersmålet . Hun mener folk må presse politikerne til å la kull, olje og gass ligge i bakken. Jeg er bekymret for framtida, men jeg hadde vært mer bekymret om jeg visste at det bare var politikerne som skulle avgjøre dette. Jo mer press vi legger på dem, jo mer vil de oppnå, mente Klein.

Helene Szoke fra organisasjonen Oxfam: Politikerne har ikke gjort noe annet enn å komme med uklare løfter om nye klimamål i framtida. Avtalen tvinger ikke landene til å kutte utslippene hurtig nok til å avverge en klimakatastrofe, sier representanten fra den britiske miljø- og solidaritetsorganisasjonen.

Benjamin Sporton, sjef for verdens kullorganisasjon(World Coal Association) uttalte ifølge The Guardian at avtalen framtvinger og sporer ikke til en massiv omstilling i kullindustrien for øyeblikket. Han mente en utfasing av kull lå langt framme, tatt i betraktning av den store avhengigheten av kull i store land som India og Kina. Det er mer sannsynlig at avtalen vil tvinge regjeringene i retning av kargbonfangst og lagring enn full avvikling av kullbruk, mente den globale kullsjefen.

Nicholas Stern,kjent britisk økonomiprofessor og kommentator og ansvarlig for«Sternrapporten» (som satte prislapp på klimaendringene) :Parisavtalen kan åpne vei for milliardinvesteringer og skape en omfattende lavutslippsøkonomi de neste to tiårene. Om vi skal lykkes i å nå målene i klimaavtalen er vi helt avhengig av at vi hurtig skalerer opp investeringene i grønn, ren teknologi og infrastruktur. Vi er helt avhengig av et nytt og omfattende offentlig-privat samarbeid, og det er avgjørende at regjeringene i landene slipper løs privat sektor i en omfattende omstillingsprosess.

Les hele intervjuet med Stern her

George Monbiot, britisk journalist, forfatter og miljøforkjemper til The Guardian ifølge Klassekampen: En slik avtale kunne ha hindret en miljøkatastrofe om den hadde blitt vedtatt under den første av klimakonferansene for tjue år siden. I dag erdette rett og slett ikke nok, mener Monbiot og også uttaler: Temperaturen på kloden har allerede økt med en grad, det er helt umulig å oppnå målet om to grader, langt mindre 1,5. Togradersmålet vil ikke hindre at store deler av verden vil oppleve livstruende klimaendringer. Masseutryddelse av arter vil sannsynligvis være vår tids kjennetegn.

Ian Bruce, direktør i den kanadiske David Suzuki-stiftelsen globalt kjent for årelangt arbeid for natur og biologisk mangfold: Denne avtalen representerer et avgjørende øyeblikk i historien. Som om den kanskje ikke er perfekt, er den det første globale dokumentet noensinne som har som mål å sette en historisk strek over fossil energi og åpne for global omstilling til fornybar energi. Avalen er ambisiøs og den er et svar på mange av de gamle manglende i internasjonalt klimaarbeid.
.»
Sunita Narain fra den New Delhi baserte tenketanken Centre for Science and Environment: Avtalen er urettferdig. Rike land ledet av USA har svidd av sitt «karbonbudsjett» og nekter nå fattigere land deres rom for utvikling.

Krishnaswamy Srinivas fra en annen tenketank i New DelhiVasudha Foundation peker på at de rike landene ikke engang snakker om hva de skal gjøre fra nå og fram til 2020, det året da Paris-avtalen er antatt å tre i kraft.

Harjeet Singh fra indiske ActionAid føyer til at temaet kompensasjon og avsnittene om tap og skade forårsaket av klimaendringer ble droppet fra utkastet.

Joeri Rogelj ved The International Institute for Applied Systems Analysis i Wien framholder at det mest krevende målet i avtalen, det å begrense temperaturstigningen med ytterligere en halv grad celsius, (fra 2 til 1.5) er trolig allerede umulig. Det beste verden kan håpe på er at vi overstiger temperturgrensen med noen få tiendedeler og så på en aller annen måte, langsomt, over tiår, ja kanskje århundrer, klarer å nå det opprinnelige målet som er satt i Parisavtalen,

John Schellnhuber, leder ved tyske the Potsdam Institute for Climate Impact Research, mener at det å oppnå en oppvarming godt under to grader krever at de globale CO2-utslippene når et toppnivå i god tid før 2030 for så bli helt fjernet så raskt som mulig etter 2050. Det vil kreve en grad av «avkarbonisering» større enn verden har sett til nå. Ordet avkarbonisering ikke finnes i avtalen takket være Saudi-Arabia og noen andre land.

Kevin Anderson, professor ved Manchester University: Fortsatt stiller mange forskere spørsmålstegn ved det er mulig å nå to eller 1.5-gradersmålet som er satt i Parisavtalen. Mange av de som tror dette nesten er umulig å få til, hevder også at det avhenger av teknologier i framtida som skal fjerne store mengder av karbondioksyd fra atmosfæren mange tiår fra nå av. «Hvis slik høyst usikker «negativ-utslippsteknologi viser seg å ikke å bli vellykket, da er målet om en begresning på 1.5 grader kort og godt ikke oppnåelig. I tillegg er det bare en liten mulighet for at vi lykkes i å begrense den globale temperataurøkningen på 2 grader.

Kategorier:klima