Kina er lys våken

(ARKIVARTIKKEL SEPTEMBER 2002/ TIDLIGERE PUBLISERT I MAGASINET FOLKEVETT)

Hvorfor tapte de store asiatiske nasjonene som India og Kina sin flere tusen år lange posisjon som verdens ledende nasjoner innen handel, kultur og vitenskap? Helt fram til tidlig på 1800-tallet sto Asia for nesten 60 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt og Kina alene for over 30 prosent av den registrerte verdiskapningen på kloden. Hva gikk galt? 

flickr-lee-birdsnest-beijing

The Birds Nest,  Beijing foto: Edwin Lee/Flickr/CC

 

Forsøkene på å forklare er mange. To hovedforklaringer skiller seg ut som troverdige, mener den amerikanske journalisten Nicholas D. Kristof som halte i land den prestisjefylte Pulitzerprisen for sitt journalistiske søkelys på Asia.

For det første var grådigheten og viljen til å skape profitt på bekostning av andre mer utbredt i det gamle Europa enn i Kina. I det konfutsianske Kina sto verdier som prestisje, ære, kultur, kunst, utdanning, respekt for forfedre og lydighet mot foreldre og autoriteter høyt.

Det å tjene penger sto langt nede på listen. Konfutse fordømte økonomisk profitt-tekning og mente jakt på penger var med å å gjøre en mann liten i åndelig forstand.
For det andre hadde Kina utviklet seg til å bli innadvendt og selvtilfreds. Lederne var opptatt av tidligere tiders idealer, storhet og metoder og hadde en generell skepsis mot nye ideer og nye tanker.

Kina manglet renessanse-Europas nysgjerrighet og begeistring. De manglet den boblende og sydende drivkraften som gjorde at en liten italiensk provinsby som Firenze på kort tid kunne tiltrekke seg eller skape trendsettere og personer som Leonardo da Vinci, Michelangelo Buonarroti, Niccolo Machiavelli, Picco Della Mirandola og Girolamo Savonarola.

Den kinesiske eliten hadde ikke bare forestilling om Kina – midtens rike – som det fysiske sentrum på kloden, men også som det kosmopolitiske midtpunktet. Utenfor bodde barbarene og fra dem hadde man intet å lære.

Den siste av forklaringene er at nasjonale eksperimenter i Kina kunne bli skjebnesvangre for nasjonen fordi den var så stor. Et feilgrep ville raskt kunne få enorme ringvirkninger. Slik var det ikke i Europa. Mens for eksempel Portugual en periode rotet seg inn i en periode med isolasjon hvor utlendinger ble drept og forfulgt, kunstskatter plyndret og vitenskapsmenn drevet ut av landet, var situasjonen i land som England og Holland i den samme perioden preget av åpenhet, hevder Kristof.

De faktorene som gjorde det en gang så mektige kinesiske imperiet tilbakestående er i ferd med å bli borte. «Kina er nå et samfunn som er besatt av å tjene penger. Mangelen på nasjonal enhet har ført til at Hong Kong og Taiwan har kunnet prøve ut kapitalismen, mens Mao-generasjone har høstet erfaringer med planøkonomi og sosialisme», skriver Kristof i boka «Thundering from the east, portrait of an rising Asia».

Eller som som den kinesiske finansveteranen i Singapore, Lee Kuan Yew, formulerte på en stor internasjonal konferanse: «Kina er lys våken».



Kategorier:Forbruk, Kina

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: