
Vi er på vei inn i smogens tidsalder skriver en kinesisk forfatter og skribent. Foto: Lei Han CC/Flickr
Det er tunge strukturelle årsaker bak Kinas økende smogproblemer. De lar seg ikke løse over natten. Det er konklusjonen til mange av de kinesiske og utenlandske ekspertene som har uttalt seg om landets tilbakevendende problemer med smog, og den dramatiske forverringen av situasjonen de siste månedene.
Flere av landets ledende eksperter mener det kan ta mer enn to tiår å løse de gigantiske problemene med luftforurensning. «Bli kvitt kullet først», var rådet den internasjonale Kina-eksperten Isabel Hilton ga på en time lang spesialsending om smog på China Global Television Network (CGTV) nylig.
Sammen med en nesten eksplosiv vekst i antall biler på kinesiske veier er kullbruken den største årsaken til den helsefarlige luften i mange kinesiske byer.
Kull utgjør fortsatt omkring 60 prosent av landets energimiks. Mens veksten i kullforbruket kan ha flatet ut, peker alle kurver for fornybar energi oppover. Fortsatt er styrkeforholdet absolutt i favør i «kong kull». I dag utgjør den fornybare energien 11 prosent av energimiksen. Målet til myndighetene er at den skal opp til 20 prosent i 2030.
( Kilde: Rapporten Kinas Grønne revolusjon, Norsk klimastiftelse, kapittel «Solenergi transformerer Kina, Henning Kristoffersen (DNV GL) og Bjørn K. Haugland (DNV GL)
Tiltagende utslipp fra bilene kommer på toppen av røyk og avgass fra kullforbrenningen. Kanskje ingen andre land i verden har opplevd en så kraftig bilvekst som Kina. I 2000 fantes det 16 millioner biler i landet, i 2014 rullet det 150 millioner personbiler på det kinesiske veinettet.
Lenge før elbilene dominerer
Salg av av fossile biler i Kina utgjorde nesten 25 millioner kjøretøy i 2015. Av dette var under 190.000 kjøretøy elektriske, en markedsandel på bare 0,9 prosent. Selv om myndighetene i landet viser stor interesse for å øke antallet elektriske kjøretøyer er det altså langt igjen før elbilene utgjør noen mengde av betydning på kinesiske veier.
( Kilde: Rapporten Kinas Grønne revolusjon, Norsk klimastiftelse, kapittel » Grøn transportrevolution i Kina, Jørgen Delman professor i Kinastudier ved Københavns Universitet).
Det samme gjelder globalt. Ifølge Det internasjonale energibyrået IEA må antallet elbiler opp fra 1,3 millioner i 2016 til 1,4 milliarder i 2040 dersom målene i Paris-avtalen skal nås. Et slikt scenario tror ikke energibyrået selv på. Med utgangspunkt i dagens kapasitet og planer tror IEA at antallet elbiler vil øke til 30 millioner innen 2025 og 150 millioner innen 2040, skriver Dagens Næringsliv.
Kina blir en bilnasjon
Det ble solgt rundt 78 millioner nye personbiler i verden i 2015. Flest ble solgt i Kina som sto for nesten en tredjedel av personbilomsetningen, fulgt av USA med 17,4 millioner personbiler og 16 millioner i Europa.
Ifølge nettstedet Chinadialouge var antall biler per innbygger i smogrammede Chengdu i 2013 bare slått av Beijing. Antall biler i millionbyen Chengdu har siden fortsatt å øke med formidabel styrke og ble doblet i tidsrommet fra 2013 til 2016. I følge oppslag i kinesiske medier ruller det omkring 4.6 millioner biler på veiene i Chengdu, som bidrar til halvparten av byens utslipp av nitrogenoksyd.
Farvel til syklene
På noen tiår har Kina gått fra å være en sykkelnasjon til å bli et land med massiv utvikling av biltrafikken. 1980 syklet 63 prosent i Beijing til jobb. Nå er dette redusert til under 12 prosent, ifølge en artikkel i avisen Vår Land.
For eksempel solgte den kinesiske sykkelfabrikken Flyvende Due (Fei Ge) tre millioner sykler i 1986. Tolv år etter solgte de kun 200 000. Det året fikk flesteparten av fabrikkens 7000 arbeidere sparken, og selskapet flyttet inn i en mindre fabrikk, skriver Forskning.no
Smogens tidsalder
Vi beveger oss inn i smogens tidsalder skrev vitenskapsskribent og psykologen Tang Yinghong fra Sichuanprovinsen i en stor artikkel nylig, oversatt og gjengitt i engelskspråklige China Digital Times.
Europa og senere USA gjennomlevde denne perioden på grunn av industrialisering og hurtig urbanisering i det forrige århundre, skriver han. Nå er det Kina og millionbyer i den tredje verden som opplever mye av det samme. Den kinesiske skribenten bruker også begrepet «airpocalypse», om den alvorlige luftforurensningen i mange av de store byene i Kina.
Presset mot myndighetene øker
Chinadialouge skriver at presset øker mot kinesiske myndigheter på grunn av den helsefarlige smogen i mange av byene. I Chengdu oppsto det spontane protestaksjoner hvor folk hang opp pustemasker på skulpturer på en kjent plass i sentrum av byen. Opprørspolitiet var raskt tilstede og sperret av området og anholdt noen av aksjonistene.
Det er allikevel åpenbart at myndighetene tar luftforurensningen på ramme alvor. Det er slutt på at folk vitser om den tykke smogen,skriver flere kinesiske aviser. Nå er det ramme alvor. Folk er redd for egen helse og for helsen til barna sine. Luftrensere og pustemasker selger som varmt hvetebrød. Helseskadene og antall dødsfall som følge av den farlige luften er usikkert.
Les mer :En kinesisk mor og miljøaktivist har lansert «smogparfyme»
Lungemedisiner, professor og tidligere president i den kinesiske legeforeningen Zhong Nanshan advarte i 2012 om at luftforurensning kunne utvikle seg til landets største helsetrussel. Den frittalende professoren hevdet at tallene som den gangen visste at luften i Kinas byer var i bedring, umulig kunne stemme. Zhong Nanshan er kjent som en varsler og regnes blant annet som mannen som identifiserte og advarte om SARS-viruset i 2003.
I følge Globalis.no dør 163 personer per. 100.000 på grunn av dårlig inne- og uteluft i Kina årlig. Tilsvarende for Norge er 13 per 100.000. Ifølge rapporten Global Burden of Disease 2015, dør årlig 1,6 millioner kinesere for tidlig på grunn av forurensning inne og ute.
Krigen mot forurensning har akkurat startet
Tre år etter at statsminister Li Keqiang erklærte krig mot forurensningen har den gjennomsnittlige luftkvaliteten for landet som helhet blitt noe bedre.
Samtidig har flere byer opplevd dramatisk forverring av luften innbyggerne puster inn til daglig.
I store byer vest i landet og i det sentrale Kina, som Chengdu og Xian, ser innbyggerne at reguleringer både av biltrafikk og lokal forurensning kommer på plass i de tre store vekstregionene på østkysten, men ikke i samme grad der de bor.
Ifølge Greenpeace øst-Asia som har analysert luftkvaliteten i 362 kinesiske byer i første kvartal i 2016, lå to tredjedeler av de 91 byene som opplevde forverring av luftkvaliteten, i det sentrale eller vestre Kina.
Ifølge Chinadialouge nærmer befolkningens tålegrense et bristepunkt. Etterhvert som folks miljøbevissthet øker i denne delen av Kina, vil tålmodigheten ta slutt, mener nettstedet. Presset mot myndighetene for å gjøre noe med den farlige smogen har økt i styrke de siste månedene.
Miljøpoliti skal fange utslippsskurker
I Beijing opprettet myndighetene nylig et eget miljøpoliti som har som oppgave å lokalisere og slå ned på ulovlig utslipp og bruk av kull. Ordføreren i byen Cai Qi lover at kullbruken i den kinesiske hovedstaden skal ned med 30 prosent i løpet av 2017. Allerede fra februar i år vil rundt 300.000 høyutslippskjøretøyer nektes adgang til byen. Siden slutten av desember har 4100 anleggsplasser blitt stengt på grunn av brudd på forurensningslovgivningen. Ifølge ordføreren skyldes en god del av problemene at lovgivningen ikke følges eller at lovgivningen ikke er streng nok.
Legg igjen en kommentar