ARKIV JUNI 2018: Kunnskapen som verdens 350 millioner urfolk forvalter om naturen og økosystemene trengs mer enn noensinne. Urbane mennesker må lytte mener Mari Boine.
Mari Boine på hjemmebane i Finnmark. Verdensartisten Boine vender alltid tilbake hit, til den storslåtte naturen og det mektige landskapet. Bildet er tatt i forbindelse med lanseringen av Mari Boines siste album «See the Woman». (foto: Gregor Hohenberg)
Jeg hadde behov for å gå på tynn is, utfordre min egen trygghet og komfortsone, sier Mari Boine og nipper forsiktig til koppen med varm nybrygget kaffe. Jeg møtte den samiske artisten på en rustikk, bortgjemt liten formiddagskafe på Kampen i Oslo mellom gamle trehus og små sidegater en tidlig vårdag for rundt et år siden.
Det er travle dager. Mari Boine er i ferd med å lansere sitt siste album, «See the Woman». Det er 8 år siden sist. Denne gangen synger hun på engelsk. Det har vakt oppsikt. Stor oppsikt. Mari Boine er mer enn mange andre selve personifiseringen av den samiske rettighetskampen i Norge og en forkjemper for samisk språk og musikk. Det har vært en lang reise. Hun er den sjenerte jenta fra Gámehisnjárga, det lille tettstedet ved riksvei 92 i Karasjok kommune i Finnmark ,som fikk bryskt avslag da hun forsiktig spurte om den første platen hennes, Jaskatvuođa maŋŋá, (Etter stillheten) kunne legges ut for salg på samvirkelaget i hjemkommunen.
Det stoppet heldigvis ikke der. Mari Boine ble kvinnen som erobret den internasjonale musikkscenen, som fornyet joiken og varsomt og på sin egen unike måte, tilførte den komponenter fra rock, jazz og andre typer folkemusikk. Det var ingen selvfølge at Mari Boine skulle bli en av de fremste talskvinnene for samisk kultur, språk og musikk. Den unge jenta fra Karasjok skammet seg over det samiske. Hun ville bli norsk. Hun tok lærerutdanning i Alta på 70tallet, giftet seg og fikk barn. Gjorde det som var forventet av henne. Da ropene fra aktivistene i Alta lød taktfast i 1981 … la…elva… leve… fulgte hun dramaet fra sidelinjen.
Oppvåkningen kom gradvis. Musikken er som en kraft, jeg vet ikke hvor den kommer fra. Jeg liker å si at det er en gammel dame som hvisker sangene til meg, fortalte Mari Boine i NRKprogrammet «Salongen», da hun lanserte sitt siste album for litt over et år siden. Mari Boines bestemor hadde en spesiell betydning for den unge jenta. Hun gikk bort da Mari var 14 år gammel. Kanskje er hun den gamle damen som hvisker sanger i øret til barnebarnet sitt? I samisk tradisjon er det ikke uvanlig å tenke slik. Forfedrene er der, de følger oss og blir en del av livsreisen, mener Mari Boine.
Hennes store internasjonale gjennombrudd fikk hun med albumet og låten som handler nettopp om det. «Hør stammødrenes stemme» kalte hun tittelmelodien/albumet som slo igjennom også internasjonalt.
Først strittet hun imot tanken om å bli musiker og sangartist. Det nyttet ikke. Det var noe inne i henne som ville noe annet. – For mange er jo scenen og et stort publikum kjempeskummelt. For meg er scenen det tryggeste stedet i verden, sier Mari Boine.
Som utøver og fortolker av samisk musikk har hun oppnådd internasjonal status og fått en rekke priser og utmerkelser. Hun er fire ganger tildelt Spellemannsprisen, inkludert hedersprisen for 2017. Lanseringen av det nye albumet med engelsk språklige låter har ble en suksess med et dryss av gode anmeldelser og et begeistret konsertpublikum i Norge og Europa.
Mari Boine er en av våre mest profilerte samiske artister og sangere opp gjennom tidene. Trolig den mest profilerte av dem alle. Det vakte derfor stor oppmerksomhet da lanserte sitt aller første engelsk språklige album i 2017. ( foto: Gregor Hohenberg )
Å foreta en så dristig endring av «varemerket» Mari Boine» var muligens noe av det mest risikable hun kunne gjøre etter en over 30 år lang karriere som utøver av samiskspråklig musikk, vil kanskje merkevareeksperter hevde. (Jeg bruker anføringstegn rundt ordet «varemerke», Gud forby å kalle en artist som Mari Boine for et varemerke).
Å synge på engelsk er en drøm hun har hatt siden hun var ung jente og smuglyttet på 60tallspop i det strenge læstadianske miljøet hun vokse opp i under en stor og åpen arktisk himmel. «Jeg burde gjort det lenge før, sier artisten som fylte 60 i november 2016.
Det er hennes syn på naturen, og hvordan vi forvalter ansvaret for den, som er egentlig skulle være rammen for samtalen. Men det er umulig ikke å berøre det store spranget hun er i ferd med å foreta i sin egen karriere som kunstner og prisbelønnet utøver av det som ofte kalles verdensmusikk.
At hun etter 32 år som samisk artist bryter ut av sin samiskspråklige ramme og «gjenskaper seg selv på engelsk» som en avis skrev, er kanskje et tegn på at den samiske rettighetskampen – ikke er over men har gått framover, mener Boine selv. «Det finnes mange unge samiske artister. Jeg føler jeg kan trekke meg litt tilbake og gjøre noe helt annerledes», sa hun i en intervjusamtale som ble både lang og inspirerende.
Da det nye albumet ble lansert 3. mars 2017 var mottakelsen i hovedsak overveldende positiv. «Som et lengselsfullt drømmelandskap brer musikken seg ut som en slags meditativ bønn», skrev Dagbladets anmelder. «Det er blitt en voksen og imponerende «debut». Rett fra roten, mente Dagsavisen. Nettavisen itromso.no skrev: «Et helhetlig og suverent gjennomført album. (…) Er det noe Mari Boine ikke skal beskyldes for, så er det å skrive lystig partymusikk. Og: «Det ligger en mild, blå melankoli over «See the Woman», ifølge den nordnorske nettavisen.
- mars 2017: Parkteateret på Grünerløkka i Oslo. Publikum står tettpakket med sprudlende hvitt i glassene og venter. Mari Boine og musikere skal ha generalprøve med det nye albumet før en omfattende turne i Europa og seinere i Norge. Jeg er vennlig invitert av Killer Inc. – og Inger Bråten kvinnen bak promoselskapet som tilrettelegger for lanseringen av det nye albumet. Det er en munter, men spent stemning i salen. Mange kjenner hverandre. Musikere, kulturfolk, og vanlig musikkinteresserte som meg selv.
Det er andre gangen jeg opplever Mari Boine live som sceneartist. Jeg har hørt henne mange ganger i opptak siden hun for alvor ble kjent for rundt tre tiår siden. Det gir musikken en ekstra dimensjon å høre henne in real. Mari Boine er en stor sceneartist. Første gangen jeg hørte henne live var i fullpakket sal i Bølgen kulturhus i Larvik
- oktober 2014 tre år tidligere. Den gangen skrev jeg blant annet i en kort oppdatering på Facebook: « Intenst og magisk. Boine er en artist i verdensklasse. Hvor henter hun energien fra?».
Det er langt fra Vestfold til Finnmark. Vi i den store kinosalen forstår ikke et ord av hva hun synger og rives med, klapper og gir langvarig applaus. «Musikken er et felles språk…. Det musikalske er nedfelt i oss alle, i grunnleggende ting som pusten, hjerteslag, rytme…. musikk», uttalte hun i et intervju med min avdøde kollega Steinar Lem i magasinet Folkevett på 90tallet.
Foto: Gregor Hohenberg
Mari Boine er en unik formidler og gir musikken sin en tidløs og universell form. En anmelder sa det slik da han skrev om hennes album Gávcci Jahkejuogo (Eight Seasons) fra 2002: “It’s completely irrelevant what you call her music. Her music that blends seamlessly into the rhythms and sound picture of our times. She could have sung her songs a thousand years ago or a thousand years into the future and still retained the same depth and resonance. In other words, it is like Mari Boine’s voice reveals just the smallest sliver of eternity,”
Tilbake på Parkteateret. Hva nå? Det tar ikke lang tid før publikum er med. Jeg noterte den gangen og publiserte begeistret på Facebook: Kveldens høydepunkt, generalprøve med en fornyet Mari Boine (60) på Parkteateret i Oslo før hun legger ut på turne med det nye albumet sitt «See the women».
Hun er modig. Å bryte ut av en mer enn tretti år lang rolle som samiskspråklig artist for å synge på engelsk er ikke helt risikofritt. Selv kaller hun det for «et behov for å gå på tynn is». Det bærer. Hun har med seg stemmen, energien og den unike formidlingsevnen som den sceneartisten av stort internasjonalt format hun er. Hun er fortsatt Mari Boine, og plutselig forstår vi hva hun synger også. Mari Boine er en artist av verdensklasse. Det bekreftet hun nok en gang på generalprøven i Oslo i kveld før sin kommende turne i Tyskland. Mari Boine flyr igjen.
Å synge på samisk og å joike var ingen selvfølge for Mari Boine. I det strenge læstadianske miljøet hun vokste opp var joik bannlyst. Det var vanlig å beskrive joik som noe som kom fra djevelen. Den ble knyttet til fyll og aggresjon. Mari Boine husker godt en konsert i Karasjok kirke. Hun hadde nettopp mottatt en pris og var i hjemkirken og kirken til sine avdøde foreldre. «Jeg hadde som vane å kvittere med en joik når jeg fikk priser og hederstegn. Jeg tenkte nøye over om jeg skulle gjøre det også her. Jeg bestemte meg for det og sang en joik. Et familiemedlem gråt da hun kom til Mari etter gudstjenesten. Måtte du være den første, og så en fra vår familie, som joiket i kirken», sa hun med skjelvende stemme.
Den verdenskjente trompetisten Ole Edvard Antonsen prøvde seg med noe som ble oppfattet som joik i Kautokeino kirke i 2014. En av lederne i menigheten uttalte: «Alt var fint, så kom han med joiken og ødela alt». Den kulturbevisste trompetisten forsto at han hadde trådt over en strek og beklaget at han ikke fullt ut hadde forstått lokale skikker og holdninger.
Hva kommer denne demoniseringen av joiken fra? spør Mari Boine. Det ligger stor selvforakt i det, en trist fornektelse av egne tradisjoner. En oppreisning er det kanskje at hun har bragt joik og samisk musikktradisjon ut til en hel verden.
Mari Boine har lenge interessert seg for tradisjonell samisk kunnskap og sjamanisme som hun karakteriserer mer som et livssyn og en verdensanskuelse mer enn en religion med et sett trosbekjennelser og læresetninger. Den opprinnelige samiske religionen og livsfilosofien ble mer eller mindre demonisert gjennom pietismen og den læstadianske kristendommen.
De kristne forkynnerne ga ofte folk skyldfølelse. Samene var på lag med djevelen. Vi er lært til å legge naturen under oss i stedet for å leve i pakt med den, sier hun. Det ligger dyp respekt for økosystemer, natur og dyreliv i samiske tradisjoner. Det finnes eldgamle regler for hvor mye fisk som kunne hentes ut. Samene var veldig klar over sin tilknytning og sin avhengighet til naturen. Gjør du skade på naturen får det konsekvenser var en viktig grunnregel. Det var tradisjoner knyttet til storviltjakt og bjørnejakt. Etter at bjørnejegerne hadde drept bjørnen og sikret seg kjøtt og pels gravla de alle beina i dyreskjelettet i anatomisk riktig orden. Det ligger en respekt i dette, mener Boine.
Lytt til urfolkene. Kunnskapen som verdens 350 millioner urfolk forvalter om natur og økosystemer trengs mer enn noensinne, iflg Mari Boine. Urfolk som lever nært naturen er viktige varslere og ofte de første som merker farlige klima endringer og naturinngrep. Samene og mange urfolk kjemper mot de kreftene som vil vår kultur til livs.
Urfolk befinner seg i stadig større grad i skuddlinjen i en kamp om store naturressurser og tilgang til leveområder. Urfolk bør ikke være de som stopper utviklingen. Det går an å finne en middelvei og ta urfolkene med i planleggingen. Urfolkene ser mange av klimaendringene i sanntid. Der og da. Derfor er de viktige varslere. Inuittene er vitne til jorderosjon, de forstår at metan er en tikkende bombe. Samiske reineiere merker det samme. Rein må flyttes i trailere. Før var vinteren kaldere, nå veksler det stadig mellom kulde og mildvær. Det gjør snøen hard og ugjennomtrengelig slik at reinen ikke kommer til maten under. Den må fores. Det er nytt og et varsel om en klode i endring.
Urfolk verden over står på mange måter i den samme kampen og blir skviset av sterke økonomiske og politiske krefter i jakten og konkurransen om store ukjente ressursene. Olje, gass, mineraler, viktige og strategiske råvarer for forbruk utvikling, men det utarmer klodens finstemte økologiske system som vi er helt avhengige av. Vi trenger all den visdommen som finnes. Og den finnes i stor grad hos mange av verdens urfolk som lever i en tradisjon med et mange tusen år gammelt bærekraftig felleskap med naturen og moder jord. Lytt til dem er Mari Boines råd.
INTERESSANTE TIDER 
Legg igjen en kommentar