Farlig god

arnestor laks farlig god

Norsk laks kan bli en gigantindustri. Blir den etisk og bærekraftig? foto flickr cc jh_tan84

Norsk sjømatnæring med laks som viktigste enkeltart skal femdobles i løpet av 30 år. Det kan gjøre norsk laks og sjømat til en ny pengemaskin – men også til en miljø- og etikkversting om ikke næringen tar bærekraft på alvor. 

Det går mot et rekordår for eksport av norsk sjømat i 2018. Allerede i oktober passerte vi 71 milliarder kroner i eksportverdi. Norges sjømatråd spør om vi i år vil sprenge glasstaket på 100 milliarder kroner for salg av norsk sjømat i det internasjonale markedet.

Den norske sjømatnæringen er stor og veksten myndighetene og næringen legger opp til de neste årene er formidabel. Innen 2050 skal sjømateksporten femdobles til 500 milliarder kroner med laks som viktigste enkeltart. Laks utgjør 70 prosent av den norske sjømateksporten.

Laks den nye oljen?

Til sammenligning utgjorde den norske eksporten av olje- og gass 408 milliarder kroner i 2017. Det er ikke uten grunn at sjømatnæringen og mange andre spør om sjømat kan overta plassen etter olje- og gass som vår viktigste eksportartikkel i løpet av de neste tretti årene.

Det er derfor interessant og nødvendig å se nærmere på sjømatnæringens økologiske fotavtrykk og hvordan næringen kan bli grønn og bærekraftig. Det er den ikke i dag.  Ikke minst er bruken av importert soya en stor miljøutfordring.  Soyaproduksjonen har vokst kraftig de siste årene, spesielt på grunn av innblanding i fiske- og dyrefôr som et nytt bruksområde. Dette har skjedd på bekostning av regnskog og uerstattelige økosystemer.

Rapport avslører grove overtramp

En rykende fersk rapport fra Framtiden i våre hender og Regnskogfondet i samarbeid med den brasilianske journalistgruppen Reporter Brasil avdekker at soyaprodusenter som leverer råvarer til norsk lakseindustri er ansvarlig for alvorlige og rystende kriminalitet og etiske overtramp i hjemlandet.

Det finnes gode norske  alternativer til regnskogfiendtlig og omstridt soya fra Brasil

Voldelige konflikter om landområder, ulovlig hogst og avskoging i beskyttet regnskog, bruk av urfolkterritorier og land som er gitt til jordløse bønder, og bruk av ulovlige sprøytemidler er i følge rapporten, noe av det virkeligheten bak norsk oppdrettslaks.

Hver tredje bit av laksemåltidet kan du takke Sør-Amerika for. En femtedel av laksen består av brasiliansk soya, i alt er laksen nesten like søramerikansk som norsk.

Norge er en storimportør av soya til fôr. Hele 80 prosent av dette går til fisk. Det er i seg selv en stor utfordring i forhold til norsk matvaresikkerhet og selvforsyning.

Det er umulig å tenke seg en femdobling av norsk lakseoppdrett med soya som viktigste fôrkilde uten at dette skaper et farlig press på truet regnskog. Det vil gjøre norsk laks til en global miljøversting.

Framtiden i våre hender dokumenterer i flere rapporter at all bruk av importert soya til fiskefôr kan erstattes av bærekraftige norskproduserte alternativer.

Minst fem alternative proteinrike fôrråvarer oppfyller bærekraftkriteriene: treflis, mikroalger, makroalger, insekt, og slakteavfall. Best ut kommer mikroalger, slakteavfall og gjær produsert på grunnlag av treflis.

En slik omlegging vil være en fordel for sør-amerikanske bønder som har tapt store mengder dyrkingsjord til soyaindustrien. Samtidig kan det skapes tusenvis av grønne arbeidsplasser i distrikts-Norge. ( publisert som lederartikkel i Magasinet Framtiden i våre hender nr 3.2018).



Kategorier:Uncategorized

Stikkord:,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: