Matredderen

Av arnestor på november 23, 2018 • ( 0 )

Matredder-appen «Too Good To Go» har blitt en suksess større enn det den norske opphavskvinnen Sophie Wiik (30) noensinne forestilte seg. Over en halv million nordmenn har den på mobilen og deltar i det hun sier er en storstilt redningsaksjon mot matkasting.

Det begynte da Sophie Wiik flyttet til København for å studere språk- og kommunikasjon i 2010. Den idealistiske tjueåringen ble en del av et studentmiljø med grønne ildsjeler hvor ikke minst det å leve enkelt og bærekraftig var viktig. De syklet, de resirkulerte, de handlet second-hand-varer og de reparerte i stedet for å kjøpe nytt.

Når folk flest hastet hjem fra kveldsvakt eller hentet fram pysj og tannbørste, gjorde Sophie og vennene hennes seg klar for «dumpster diving», kunsten å hente opp godsaker fra matvarekjedenes containere ofte proppfulle av plastpakket spiselig mat på vei til det lokale søppelforbrenningsanlegget.

Vanvittig matsvinn

-Flere av oss begynte å diskutere hvordan vi kunne bidra til å redusere og helst stoppe den vanvittige kastingen av fullt spiselig mat. Den britiske forfatteren, Sofieprisvinneren og mataktivisten Tristram Stuart og hans kamp mot globalt matsvinn har vært en viktig inspirasjonskilde, forteller Sophie Wiik. Han er på mange måter anti-matsvinn-bevegelsens far mener Wiik.

Etter en stund kom ideen om å lage et konsept som gjorde det mulig for serveringssteder, hoteller, matbutikker, kiosker og bakerier osv. og legge ut overskuddsmat til salg i en nettbutikkløsning for en billig penge i stedet for å dumpe den i en søppelcontainer. Dermed så «Too Good To Go» dagens lys.

Jeg møter Sophie Wiik og folkene hennes på Tøyen Startup Village øst i Oslo hvor den to og et halvt år gamle gründerbedriften holder til i selskap med et titalls andre unge idealistvirksomheter.

De mest ferske idemakerne sitter bøyd over macen eller pcn ved velbrukte trebord i kafeen og resepsjonsområdet i første etasje med utsikt ut til multikulturelle Tøyen torg, mens de mer etablerte som har holdt på en stund og blitt til bedrifter, som Too Good To Go, har plass i etasjene over.

Et stort marked for matreddere

Too Good To Go har virksomheter i 9 land. Norske Too Good To Go er organisert som et eget selskap og driver uavhengig av den danske virksomheten. Etter at Too Good To Go hadde vært live i Danmark i ett par måneder bestemte Sophie Wiik seg for å flytte tilbake til Norge for å bygge opp en tilsvarende virksomhet her.

Matredderen har truffet et stort marked. Fram til i dag har omkring en halv million nordmenn lastet ned appen. Mer enn 181.000 personer følger dem på Facebook. Over en million porsjoner med overskuddsmat er reddet fra en trist skjebne i søpla.

– Jeg er overrasket over bredden i type personer som bruker appen, forteller Wiik. Toppbrukeren er høyt utdannet kvinne i alderen 25-35 år bosatt i Oslo, men i tillegg ser vi alt fra smarte pensjonister som vil prøve noe spennende til travle næringslivsfolk som synes det er gøy å spare penger samtidig som de gir et bidrag i kampen for å redde mat. Målet vårt er å skape en folkebevegelse for å redde mat fra søpla, forteller Wiik.

Mange vil være med

Til nå er omkring 1200 tilbydere av mat knyttet opp mot appen. Den etter hvert landsdekkende kjeden av Too Good To Go- partnerne «strekker seg fra fra Kristiansand i sør til Svalbard i nord. Alt fra store matvarekjeder i de største norske byene til små butikker i bitte små lokalsamfunn med noen få hundre innbyggere er representert.

I januar ble Meny med 50 butikker med som første matkjede med i ordningen. I følge Sophie Wiik er veksten i antall tilbydere fortsatt god med jevnt tilsig av nye bedrifter over hele landet. Det er spesielt morsomt at mange lokalsamfunn i det såkalte utkant-Norge er med sier gründeren.

Kundene bestiller og betaler mat via appen og Too Good To Gos betalingsløsning. Hver måned overfører Too Good To Go beløpet som er omsatt til bedriften som har solgt maten. Too Good To Go beholder en liten andel av hver transaksjon som sin fortjeneste.

Too-Good-To-Go-teamet fotografert av seg selv med selvutløser. Fra venstre: Anniken, Kristian, Ellen Marie, Harald, Line, Charlotte, Sophie, Hanne, Bendik, Magnus, Pauline.

-Vi ønsker å føre penger tilbake til virksomheten vår, ikke å skape overskudd for noen få personer, sier Wiik. Målet er å skape «drømmearbeidsplasser» for folk som er idealister og engasjert i saken.

På mange måter er vi nesten like mye en organisasjon og en bevegelse som en vanlig bedrift, forklarer Sophie Wiik. Vi deltar i mange sammenhenger og forsøker å påvirke folk til å spise opp maten, sier Wiik og smiler. I sommer jobbet vi sammen med Framtiden i våre hender under Arendal-uka. På noen få dager reddet vi sammen nesten 400 kilo med mat fra å havne i søpla. Det utgjør kanskje opp mot 1000 til 1200 måltider, sier Wiik.

-Et annet godt eksempel er at vi i oktober deltok på den store direktesendingen til NRK-programmet Forbrukerinspektørene (FBI). Hele maratonsendingen fra kjøpesenteret Oslo City ble avsluttet med fokus på matsvinn og hva folk kan gjøre i sin egen hverdag. Det er kult, og det sier noe om at temaet matsvinn for alvor har kommet på den offentlige dagsorden, mener Wiik.

Sophie Wiik begynte tidlig å interessere seg for miljø- og samfunnsspørsmål. Det er en ballast hun har med seg fra oppveksten og barndomshjemmet i Bodø.

Mormor inspirerte!

-Spesielt har nok mormoren min vært en viktig inspirasjonskilde. Hun og morfar var opptatt av matauke og å ta vare på og utnytte maten hundre prosent. Mormor skrev kokeboken «Tradisjonsrik mat fra Onøy/Lurøy.»

Besteforeldrene mine har på mange måter vært viktige rollemodeller. Vi trenger å lære nøysomhet og respekt for matressursene fra generasjonene bak oss. Det er selvsagt bra at vi har nok mat på bordet, men det er galskap at vi kaster nesten en tredjedel av vi produserer.

Gigantisk tiltak mot sult og klimagassutslipp

-Vi kaster godt over 385 000 tonn mat i Norge hvert år. Hver åttende handlepose går rett i søpla mens 700 millioner mennesker sulter. Tenk over følgende, oppfordrer Sophie Wiik: Bare en fjerdedel av maten som kastes, ville vært nok til å mette alle som sulter i verden. Verdens matproduksjon står for en tredjedel av klimagassutslippene i verden. Dersom matsvinn hadde vært et land ville det vært den tredje største bidragsyteren til klimagassutslipp etter Kina og USA. Det viser at ringvirkningene av å bremse matsvinn er enorme.

Det er på tide vi forstår at maten hører hjemme i magen, og ikke i søpla sier Sophie Wiik.