Dagens tenåringer er ektefødte barn av klimakrisen. De er vokst opp med frykten for et klimasammenbrudd hengende over hodet. Nå føler de seg sviktet av foreldregenerasjonen, og gjør opprør. 

Stockholm: Den svenske skoleeleven Greta Thunberg (16) foran Riksdagsbygningen hvor hun for litt mer enn et halvt år siden startet sin ensomme skolestreik for klimaet, det som nå har utviklet seg til en internasjonal protestbevegelse av barn og tenåringer. 15 mars mobiliseres det til mer enn 500 aksjoner i over 50 land i alle verdensdeler. (foto: Marc Femenia Flickr CC).

KOMMENTAR OG BAKGRUNN:

Det er  barn og  tenåringer som går i spissen i dagens klimakamp. Det er tydelige trekk av et generasjonsoppgjør i klimaprotestene som har spredt seg over hele verden, særlig i Europa, USA og Australia, men etterhvert også i land i Sør-Amerika og Afrika. I løpet av noen måneder har skolestreik-bevegelsen tatt av foreløpig i mer enn 50 land. Det mens etablerte politikere og journalister overrasket og lettere overrumplet har fulgt med fra sidelinjen.

– Hvis dere hadde overtatt vår plass i gatene, kunne vi ha gått tilbake til klasserommet, uttalte den etterhvert internasjonalt kjente Greta Thunberg, den svenske 16-åringen, initiativtaker og en av hovedpersonene bak den raskt voksende internasjonale skolestreik-bevegelsen, da hun besøkte EUs økonomiske og sosiale komite (EESC).

Storbrittanias statsminister bekymret for skoleskulk

Uttalelsene kom etter kritikk mot skolestreikene fra politikere i flere land som mente elevene heller burde gå tilbake til skolebenken.

Den britiske statsministeren, Theresa May, var bekymret for at elevene gikk glipp av verdifull undervisningstid. Den britiske rektororganisasjonen The National Association of Head Teachers, uttalte at de ikke aksepterte at barn ble borte fra skolen for å delta i protestmarsjene og at «ikke noe er mer viktig enn et barns utdanning».

Storbrittanias energiminister Claire Perry var på sin side langt mer positiv enn regjering-sjefen Theresa May. Perry sa til flere nyhetsmedier at hun var «utrolig stolt» over de unges innlevelse og evne til å bry seg. Til BBC sa hun at hun hadde en mistanke om at hun selv ville vært der ute om dette hadde skjedd for 40 år siden.

Jeremy Corbyn, leder for det britiske arbeiderpartiet uttalte at skoleelevene var i sin rett til å føle seg sviktet av generasjonen før dem. Parlamentsmedlem Caroline Lucas fra miljøpartiet De Grønne mente det som skjedde var det mest «håpefulle som hadde skjedd på mange år».

Belgisk miljøvernminister måtte gå av

I Belgia hvor elevprotestene har samlet titusenvis, stilte miljøministeren Joke Schauvliege seg negativ til skolestreikene. Etter at hun hevdet offentlig at streikene ble koordinert av ukjente grupper av aktivister, og at de var mer enn spontane solidaritetshandlinger, måtte hun fratre stillingen som minister. Det gjorde ikke situasjonen bedre at hun også  opplyste at hun hadde denne informasjonen fra den belgiske etterretningstjenesten, noe som tjenesten selv raskt dementerte. Dermed måtte Schauvliege fratre etter fire år som Flanderns landbruk- og miljøminister, ifølge den britiske avisen The Guardian.

«Synspunktene hører hjemme på museum»

«Ok. Vi hører deg, men synspunktene dine hører hjemme på et museum», twitret Greta Thunberg til den Australske statsministeren Scott Morrison som langet ut mot elevstreikene etter å ha blitt spurt av et parlamentsmedlem for De Grønne om han ville «lytte til disse barna, som krever av regjeringen, at de beholder kullet i bakken». Det vi trenger er mer læring, mer undervisning og mindre aktivisme i skolevesenet. Hold dere på skolen, og overlat politikk til de på utsiden, var meldingen fra Australias statsminister.

Hamburg 1. mars 2010. Foto: Karin Desmarowitz/campact/Flickr CC)

«Vi drar i nødbremsen»

For noen dager siden fikk de streikende elevene støtte av den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Da hun ble spurt om de siste omfattende skolestreikene i Tyskland svarte hun i følge BBC at landets klimamål, bare kunne nås med støtte fra et stort publikum. Hun ønsket velkommen engasjementet fra de tyske unge demonstrantene. Merkel la til at hun opplevde det som et «veldig godt initiativ», men uten å nevne at protestene skjedde i skoletiden, ifølge den britiske nyhetsorganisasjonen. Sett fra de unge demonstrantenes side kan en full utfasing av kull innen 2038 høres langsomt ut, men det er komplisert og berører mange sider av samfunnet på en gjennomgripende måte, og jeg ber dere forstå dette,  uttalte den tyske kansleren.

«Fru Merkel har tilsynelatende misforstått hvorfor vi er i streik. Vi ønsker ikke bare en tidligere utfasing av kull. Vi drar i nødbremsen fordi vi ser en krise som faktisk kan ødelegge framtida vår, og vi krever at du åpner øynene dine og opptrer tilsvarende», kommenterte den 23 år gamle Luisa Neubauer, en av de tyske unge aktivistene som er inspirert av Greta Thunberg.

Fra tekstkonkurranse til verdensbevegelse

Det startet med en svensk skoleelev. I mai 2018 vant Greta Thunberg en tekstkonkurranse for ungdom om klima arrangert av Svenska Dagbladet. Etter at artikkelen ble publisert tok klimaaktivisten Bo Thorén fra Fossil Free Dalsland kontakt. Thorén hadde kontakt med en gruppe aktivister, hovedsakelig unge, som ønsket å skape oppmerksomhet rundt klimakrisen. Greta Thunberg hadde flere telefonmøter med gruppen. Bo Thorén hadde flere ideer, blant annet en eller annen form for skolestreik etter mønster fra elev-aksjonene i Parkland USA etter skoleskyting. Greta Thunberg likte ideen om skolestreik, men de andre ønsket heller å prøve andre virkemidler. Dermed begynte hun planleggingen av sin egen skolestreik i håp om å få flere med etter hvert.

20. august 2018 var Greta Thunberg på plass utenfor den svenske Riksdagen for første gang. Med seg hadde hun plakater og flyveblad med informasjon om klimakrisen og bakgrunn for skolestreiken.

Bilder og omtale av den ensomme unge svenske jenta som skolestreiket for klima ble fort omtalt i flere svenske medier og gikk viralt på sosiale medier. I løpet av høsten og særlig desember etter at Greta Thunberg kom i fokus etter en tale på klimatoppmøtet i Polen, spredde skolestreikene seg hurtig. I Brussel deltok mer enn 35.000 elever i protestmarsjene. Skolestreikene har nå utviklet seg til en internasjonal bevegelse med rask utvikling og fotfeste i stadig flere nye land.

En generasjon har våknet

I løpet av noen måneder høsten 2018 og vinteren 2019 har hundretusener av unge fra 10 til 12 år og opp til tidlig i tjueårene i en rekke land i mer enn 270 byer sluttet seg til protestene. I følge The Guardian har bevegelsen spredt seg til omkring 50 land. Mer enn 500 protestarrangement er registrert i forbindelse med den globale skolestreikedagen som planlegges 15. mars.

En hel generasjon av barn og tenåringer har våknet til klimakamp; det store flertallet av dem er unge tenåringsjenter. Den profilerte britiske miljøforkjemperen, forfatteren og miljøveteranen George Monbiot har kalt skolestreikbevegelsen «noe av det mest oppløftende» han har opplevd i løpet av sine 30 år som aktivist.

Han spør også hvorfor mye av 90-tallets og det tidlige tjueførste århundres sterke sosiale bevegelser ikke nådde fram. Det er et godt spørsmål. Kan den unge klimabevegelsen som nå ser dagens lys få en annen skjebne? Vi tror det. Først og fremst ser den ut til å ha en samlende virkning på hele den internasjonale klima- og miljøbevegelsen. Bokstavelig talt millioner av aktivister fra flere generasjoner rundt omkring på kloden mobiliserer. Mange er motivert av trass, sinne og frykt. Det er en sterk energi når den blir omsatt til handling.

Hamburg 1. mars 2019, i midten  med hvit lue, Greta Thunberg (16), initiativtaker og frontfigur skolestreikbevegelsen. Foto: Karin Desmarowitz/campact/Flickr CC.

Stjeler barnas framtid

De siste ukene har protestmarsjer med opptil 35.000 unge deltakere bølget gjennom gatene i Brussel, Paris, London og mange andre store byer i Europa og Australia. På kort tid har protestene utviklet seg til å bli en raskt voksende internasjonal bevegelse.

De unge aktivistene har gitt klimakampen et nytt momentum og kanskje forandret den for alltid.

Hva er drivkraften bak den nye unge protestbevegelsen? Først og fremst en følelse av å bli sviktet av en hel generasjon med voksne maktmennesker i politikk, næringsliv og industri. «Verdenslederne har visst om dette så lenge, og de har valgt å ignorere det», sa en ung aktivist i et tv-innslag.

Unge klimaaktivister har et stort poeng: Den voksne generasjonen i maktposisjon har vært klar over klimakrisen i flere tiår og kjent til løsningene uten å sette inn nødvendige tiltak.

«Dere sier dere elsker barna deres framfor alt, allikevel stjeler dere framtiden deres rett foran øynene deres». Dere er ikke modne nok til å si det som det er… Selv den byrden overlater dere til oss barn», sa den svenske initiativtakeren til skolestreik-bevegelsen Gretha Thunberg, på klimatoppmøtet i Katowice i Polen i desember.

«Dette utgjør kanskje ikke et paradigmeskifte enda, men hastigheten og omfanget av denne ungdomsbevegelsen føles som noe mer enn et øyeblikks hjelpeløst sinne», skrev BBCs miljøkorrenspondent Matt Mc Grath i en kommentar nylig.

22. mars arrangerer Natur og Ungdom en nasjonal protestdag i Norge.

(Kilder: The Guardian, BBC, Greta Thunberg/Facebook/ Framtiden i våre hender)

( Deler av denne artikkelen har også stått på trykk som lederartikkel i Framtiden i våre henders medlemsmagasin nr. 1.19)

Kategorier:klima

Stikkord:utvalgt innhold