Fire tidligere topper i det amerikanske miljøtilsynet EPA, refser Trump-administrasjonen for forsøke å villede publikum om alvoret i klimakrisen og for å begrense amerikansk klimavitenskap. EPA ble stiftet for snart 50 år siden etter initiativ fra president Nixon. Nå knebles det av Trump.
Det var under en høring i den amerikanske kongressen nylig at tre republikanske tidligere topplederne i det amerikanske klimatilsynet US Environmental Protetction Agency (EPA), rettet sterk kritikk mot Trump-administrasjonen og anklaget Det Hvite Hus for å «villede offentligheten om risikoen ved klimaendringer og for å skyve til side forskningen når beslutninger blir tatt», skriver nettstedet Inside Climate News.
Det er enestående at tidligere toppledere for et viktig offentlig tilsyn knyttet til regjeringen, går ut mot sine tidligere arbeidsgivere og oppdragsgivere på denne måten. For å vise at dette er tverrpolitiske oppfatninger ble de tre ble støttet av demokratiske Gina McCarthy under høringen.
McCarthy var EPA-sjef under president Barack Obama. Hun regnes som en engasjert forkjemper for amerikansk miljøvern og har av kritikere blitt omtalt som en miljøradikaler. Gina McCarthy var en viktig medspiller for Obama i dreiningen av EPA fra klassisk vernearbeid til et langt sterke klima- og energifokus.
Hun ble raskt erstattet av President Trump og byttet ut med den kontroversielle klimaskeptikeren og fossilforkjemperen Scott Pruitt som ny leder tilsynet. Pruitt var tidligere statsadvokat i Oklahoma og blant annet kjent for en rekke søksmål mot miljøtilsynet han var satt til å lede.
Hvem er så de tre republikanske EPA-topplederne som deltok i kongresshøringen nylig?
Lee M. Thomas var EPA-sjef under president Ronald Reagan og tjenestegjorde fra 1985 til 1989.
William K. Reilly ledet EPA under George H.W. Bush og var blant annet kjent for Clean Air Act – en lovbestemmelse som jevnlig har blitt angrepet av Trump-administrasjonen. Han har tidligere vært president i WWF og i 2010 fikk han i oppdrag av president Obama å delta i ledelsen av granskingen av oljekatastrofen Deepwater Horizon i Mexico-golfen.
Christine Todd Whitman, tidligere guvernør i New Jersey og EPA-sjef under George W. Bush fra 2001 til 2003. I denne perioden publiserte blant annet miljøtilsynet en rapport som i detalj beskrev effekten av den globale oppvarmingen i hver av de amerikanske delstatene. President Bush II avviste rapporten som «et byråkratisk arbeid».
EPA svikter sin historiske oppgave
«Det er hevet over tvil at under den nåværende presidenten og hans administrasjon, så trer EPA tilbake fra sin historiske oppgave om å beskytte vårt miljø og helsen til befolkningen fra miljørisiko» (hazard) skrev Christine Todd Whitman i sitt vitnesbyrd. Hun mente det hastet og var avgjørende viktig at Kongressen tok ansvar og rettet søkelyset mot utviklingsretningen i miljøtilsynet, spesielt når det kommer til klimaendringer.
Hun mente videre at Trump-administrasjonen brukte ideologi til å utvikle miljøpolitikken i stedet for å la fakta og forskning være politikkgrunnlaget.
Minner om Sovjet-Unionen
De fire tidligere EPA-toppene er langt fra alene om å være bekymret for Trumps forsøk på å vingeklippe både det føderale miljøtilsynet og selve den amerikanske klimavitenskapen. «Dette minner meg om Sovjet-Unionen», sa Philip B. Duffy, president for Woods Hole Research Center og tilføyde: Dette er et helt skamløst og utilslørt forsøk på å politisere forskning. Forskningssenteret jobber spesielt med virkning av klimaendringer og forslag til løsninger. Senteret er fire ganger blitt utpekt som verdens ledende klima-tenketank.
«Trumps farligste angrep til nå»
«Den amerikanske presidentens forsøk på å strupe klimavitenskapen er hans farligste maktgrep hittil», skrev den svenske pressemannen og forfatteren Björn Wiman i en kommentar i avisa Dagens Nyheter hvor han også er kulturredaktør. Wiman utkom nylig med klimaboka «Sent på Jorden». Donald Trumps regjering forsøker nå å begrense forskningen om klimaforandringene. Hensikten er å skape et falskt bilde av virkeligheten, skriver Wiman.
Lang tradisjon
Det amerikanske miljøtilsynet EPA har en lang og viktig historisk rolle i amerikansk politikk og samfunnsutvikling. Det ble opprettet for nesten 50 år siden i desember 1972 etter et lovutkast fra president Richard Nixon. Opprettelsen av EPA kom som et resultat av nesten 10 års amerikansk klimakamp, som begynte med Rachel Carsons bestselger og ikoniske klimabok «Den tause våren» (The Silent Spring). EPA var blant de første statlige miljømyndigheter i verden, opprettet kort tid etter det norske miljøverndepartementet ( Norge 8.mai 1972) som var det aller første departement med miljø som hovedansvar noensinne.
Det har vært en åpenbar bekymring blant amerikanske miljøvernere og mange andre at Trump har hatt som hensikt å vingeklippe og begrense EPA sammen med andre tilbakeskritt i miljø- og klimakampen.
Trumps ryddegutter i miljøpolitikken
Før Donald Trump overraskende vant det amerikanske presidentvalget fikk den kjente klimaskeptikeren Myron Ebell jobben med å forberede omleggingen av EPA. For amerikanske miljøforkjempere var dette et dårlig signal. Myron Ebell er en profilert klimaskeptiker som i likhet med Donald Trump hevder at det ikke er sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og klimaendringer.
Det sier noe om hvor omstridt han er at klimaaktivister fra flere frivillige organisasjoner under klimatoppmøtet i Paris, hang ut plakater av han rundt omkring i byen. Her ble omtalt som «en av sju miljøkriminelle som har til hensikt å ødelegge vår framtid».
Onsdag 7. desember i 2016 kom nok en dårlig nyhet for miljøfolket i USA. Da ble Scott Pruitt, generaladvokat i Oklahoma og kjent fossilforkjemper utnevnt som ny leder for EPA, det amerikanske miljøtilsynet. Det var samme dagen Trump gjennomførte et langt møte med miljøveteranen, nobelprisvinneren og tidligere visepresident Al Gore. Møtet sammen med flere andre uttalelser som Trump hadde kommet med kort tid i forveien, ble tatt som et tegn på at han muligens var i bevegelse mot et mer nyansert syn på klimakrisen. Utnevnelsen av Pruitt blir sett på som et signal om status quo og skapte sterke reaksjoner i blant miljøengasjerte politikere og miljøorganisasjoner og aktivister.
«Å utnevne Scott Pruitt som leder av EPA er som å sette en pyroman til å lede slukkingen av en stor brann,» mener administrerende direktør Michael Brune i Sierra Club, USAs største miljøorganisasjon med over 3 millioner medlemmer og støttespillere i ryggen.
Scott Pruitt gikk av som EPA-leder i Juni 2018. Han leverte selv sin avskjedssøknad etter en lang periode med mediesøkelys og kritikk for å ha brukt offentlige midler til private ting som flyreiser og boligjakt. Han fikk også kritikk for kontakten han har hatt med ulike lobbyister, ifølge Aftenposten. Mannen som overtok etter Pruitt, tidligere nestkommanderende i EPA, Andrew Wheeler, er neppe noe bedre enn sin forgjenger sett med klima- og miljøbevegelsens øyne. Han er en tidligere lobbyist for kullindustrien og har i likhet med Pruitt jobbet for å svekke klimaregelverket, ifølge Aftenposten.
Hvordan løse klimakrisen? Slutt å snakk om den.
Andrew Wheeler har den enkleste løsningen på klimakrisen av alle skriver det internasjonale magasinet Vanity Fair i en artikkel juni 2019. «Slutt å snakk om den» er forslaget til løsning på kimakrisen fra EPA-sjefen, skriver magasinet ironisk.
I en tale i den nasjonale presseklubben i Washington nå i juni oppfordret Wheeler nyhetsmediene til å «reparere oppfatningen om at planeten er i alvorlig fare». Han mente mediene underslo alt det positive som skjedde av miljøframskritt og på den måten ikke opptrådte til publikums beste.
Etter at flere nyhetsorganisasjoner rapporte fra Wheelers kommentarer i presseklubben har EPA beskyldt the New York Times, Yahoo News og andre for å spre «unøyaktig informasjon for å fremme sin egen fortelling».
Noe som har skapt dyp bekymring hos en rekke klimaforskere i og utenfor USA er Trump-administrasjonen og EPAs ønske om å nedtone «verste-tilfelle-scenarioene» og scenariobeskrivelser som strekker seg lengre inn i det tjueførste århundre enn noen tiår. EPA-sjefen og presidenten har nedtonet slike scenarioer i flere studier som den amerikanske regjeringen selv står bak. – Vi trenger å se nærmere på worst-case-scenarioene, ifølge Wheeler. Det er mye usikkerhet når du går 50 til 75 år fram i tid, vi trenger en bedre forståelse av disse usikkerhetene, mente han.
Presidenten tvilte på egen klimarapport
Björn Wiman mente angrepene på klimaforskningen for alvor begynte når den årlige rapporten National Climate Assessment utkom i november forrige året. Her stilte presidenten seg åpenbart kritisk og tvilende til den tusensider lange rapporten som blir gjort på oppdrag fra kongressen og med bidrag fra over 300 forskere. Rapporten var tydelig på at klimaendringene allerede i dag påvirker hele USA og forventes å forårsake skader for hundretalls milliarder dollar de neste tiårene, samt at landet kommer å tape 10 prosent av sin vekst, like mye som en finanskrise, ifølge Wiman i Dagens Nyheter.
Det som har skapt ytterligere bekymring er at presidenten ser nå ut til å rette skytset mot selve forskingen og åpenlyst forsøker å begrense den. Blant annet har forskerne ved US Geological Survey blitt beordret til fra og med nå bare å undersøke klimakrisens effekter fram til år 2040 og ikke lenger fram til århundreskiftet som har vært vanlig til nå. I tillegg foreslås det at National Assessements og andre regjeringsrapporter ikke skal omtale forskernes «worst case scenarios».
«Dette er noe helt nytt …et… forsøke på å politisere vitenskapen og styre den i en retning som samsvarer med regjeringens hensikt…. Det er en strategi som man ellers bare forbinder med totalitære samfunn» advarte the New York Times klimareporter Coral Davenport i Podden The Daily, ifølge Wiman i Dagens Nyheter.
Björn Wiman føyer til:
Men kanske är det faktaresistenta motståndet mot vetenskapen nu på väg att nå vägs ände, i takt med att människor i sina liv börjar erfara konsekvenserna av det som forskarna ska förbjudas att berätta om: torka, översvämningar, våldsamma värmeböljor. ( Dagens Nyheter 8. juni 2019)
INTERESSANTE TIDER 
Legg igjen en kommentar