Klimaopprøret vi ikke så komme

Fortellingen om Greta Thunberg og tenåringsjentene som tok ledelsen i den internasjonale klimakampen er mer utrolig, overraskende og usannsynlig enn selv den mest drevne manusforfatter i Hollywood ville vært i stand til å tenke ut.

Den nye klimabevegelsen del 1:

Den nye klimabevegelsen, del 1: Klimaopprøret vi ikke så komme: 

Anuna og Greta i Rom

Greta Thunberg (Sverige) og Anuna De Wever (Belgia) fotografert under en pause i Roma torsdag 18. april mens de diskuterer den store markeringen på Piazza del Popolo neste dag, hvor mer enn 15.000 deltok under klimamarkeringen der.  (foto: Katrien Van der Heyden)

 

Virkeligheten overgår ofte diktningen. Hvem hadde for knapt et år siden forestilt seg at en da 15 år gammel svensk tenåringsjente med  spiseforstyrrelser, aspberger syndrom og selektiv mutisme, skulle påvirke hele den internasjonale klimakampen og gi den en helt ny retning?

Hvem hadde sett for seg at en anonym, ukjent 17-åring i en forstad utenfor Antwerpen, sammen med venninnen sin, skulle gå på barrikadene og skape det største sosiale opprøret i Belgia siden 60-tallet.

Var det noen som hadde sett for seg som sannsynlig at 15.000 norske barn og unge skulle skulke skolen og samle seg foran Stortinget og kreve en tøffere klimapolitikk, inkludert utfasing av norsk oljeproduksjon.

Politisk oppvåkning

Hvem hadde trodd at en 14-åring i Australia skulle stjele showet i en av nyhetssendingene på Tv og spille hele den politiske eliten, inkludert statsministeren sjakkmatt med sine klimaargumenter.

Eller hadde noen sett for seg en 13-åring i ensom skolestreik utenfor FNs hovedkvarter i New York tiltrekke seg oppmerksomhet fra ledende politikere og være med på å skape et nytt håp og en ny amerikansk klimapolitisk oppvåkning. Det i et land fastlåst i en giftig offentlig debatt og med et nesten helt ugjennomtrengelig støynivå av beskyldninger, skittkasting og personangrep topp-politikere seg imellom.

Den verdenskjente plakaten

Hvem hadde tenkt seg at det som begynte med ei jente utenfor Riksdagen i Stockholm, med en hjemmelaget plakat med ordene «skolstrejk for klimaet» skulle utløse en bevegelse av marsjer, opptog og markeringer i over 125 land og 2000 byer og steder.

Hvem hadde sett for seg hundrevis av Greta-Thunberg-inspirerte jenter ta ledelsen i sine land, byer og områder og få med seg over 1.5 millioner jevngamle ut i gatene. Gutter også. For guttene kom med. Litt forsiktig til å begynne med, men gradvis og i tur og orden.

 

Greta Thunberg paris 22 feb 2019 foto stephane_p flickr cc

Greta Thunberg i Paris 22. februar 2019 med sin verdensberømte plakat. Til venstre for henne den belgiske aktivistlederen Anuna De Wever. Foto Stepane_p Flickr CC

 

Et nytt kvantesprang?

Hvem hadde fantasi til å forestille seg at den nye tenåringsbevegelsen skulle følges opp av sterke  foreldre- og besteforeldregrupper i land etter land. At mødre-for-klima, mothers-stand-up, skulle marsjere i tusenvis i London og mange andre byer.

Eller at grupper på opptil 3000 forskere fra hele verden skulle publisere faglige støtteerklæringer til fordel for klimaopprøret. Neppe noen hadde mulighet til å se den nye klimabevegelsen komme.

Men hvor dypt stikker den? Er den en bølge som gradvis faller til ro og så går verden tilbake til sin skjeve gang igjen? Det er langt mer som peker i retning av at vi nå står oppe i et stort klimapolitisk og sosialt vippepunkt, enn at vi ikke gjør det.

»Har klimapolitikken endelig nådd et vippepunkt?», spør  John Vidal som var miljøredaktør i The Guardian i mange år. «Dette er et øyeblikk jeg har ventet på mer eller mindre hele mitt liv, skrev den  amerikanske forfatteren og aktivisten bak 350.org, Bill McKibben, da det britiske parlamentet som første lovgivende forsamling i verden, erklærte klimakrise (climate emergency).

George Monbiot, en annen profilert mijøforkjemper og forfatter mente det er store muligheter for at det nye ungdomsopprøret setter varige spor på en helt annen måte enn mange av 90-tallets sosiale bevegelser som han selv var en del av. I Tyskland har det grønne partiet klatret til topps i flere meningsmålinger. Da CNN i august spurte sine nettlesere om hva de mente var det viktigste temaet i presidentvalgkampen fikk klima flest stemmer. Også i flere andre land ser vi tydelige endringer i velgernes syn på hva de mener er den viktigste politiske saken som bør prioriteres først. En ny stor EU-undersøkelse fra august 2019 viser at klima var rangert som den nest viktigste saken etter innvandring.  Høsten 2018 ble klima rangert på 5. plass.

greta thunberg brussel GUE NGL

Stor medieoppmerksomhet rundt Greta Thunbergs besøk og tale i EU-hovedstaden i februar 2019. Foto EU Flickr.

Klimabrølet

I mange kommentarer og reportasjer snakker man varmt om Greta Thunberg-effekten. Man bør helst sto sammen med noen titusen brølende ungdom på en klimamarkering for å få med seg energien og styrken i det nye sosiale klimaopprøret, sa en journalistkollega, da han hadde overvært samlingen på Eidsvoll plass og Spikersuppa foran Stortinget 24. mars. Da er vi 2 sa jeg.

greta1

Artiklene i denne serien har tidligere vært publisert i medlemsmagasinet til Framtiden i våre hender.



Kategorier:klima, Magasin

Stikkord:,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: