Den kraftige framgangen for MDG Miljøpartiet de grønne er en del av omfattende maktpolitiske forskyvninger i både det europeiske og nord-Amerikanske politiske landskapet.
Oppslag i Aftenposten tirsdag 10.september 2019 dagen etter valget.
Det skyldes i første rekke nye unge grønne velgere, men også at klima har blitt et stadig viktigere tema for mange uavhengig av alder.
Klima- og miljø er trolig den største politiske internasjonale megatrenden i dette tiåret og ingenting tyder på at den vil avta i styrke. Snarere tvert om, kan klimapolitikk bli altoppslukende etter hvert som virkningen av allerede igangsatte klimaendringer slår ut med full tyngde.
Både i Europa og USA er det klare endringer i velgernes politiske preferanser, og klima- og miljø kommer stadig oftere på topp. Listen over land og stater slike hvor slike endringer er på gang, er lang og økende.
USA: Klimasaken en tikkende velger-bombe
I USA frykter sentrale republikanske partistrateger at klima kan være en «tikkende velger-bombe» som partiet ikke har tatt hensyn til fram mot det amerikanske presidentvalget om litt mer enn et år.
«Vi sender definitivt et budskap til unge velgere om at vi ikke bryr oss om saker som er veldig viktig for dem», uttalte Douglas Heye, en tidligere kommunikasjonsdirektør i den republikanske nasjonale komiteen, i et intervju med New York Times for noen måneder siden.
Den amerikanske storavisen refererer til undersøkelser som viser at nesten 60 prosent av republikanske velgere i alderen 23 til 38 år mener at klimaendringer har en virkning på USA og 36 prosent tror at mennesker er ansvarlige. Det er rundt det dobbelte av republikanske velgere over 52.
En undersøkelse fra april 2019 i regi av Harvard’s Institute of Politics med enerett for magasinet The Times, viser en klar oppgang i unge velgeres klimaengasjement fra 2015. Da mente bare 32 prosent at regjeringen burde gjøre mer for å begrense klimaendringene selv om det gikk på bekostning av økonomisk vekst. Våren 2019 var tallet økt til 46 prosent, nesten halvparten.
EU: En stille grønn revolusjon feier over Europa
En stille revolusjon feier over Europa og gjør de grønne til en politisk maktfaktor, skrev den britiske avisa The Guardian etter EU-valget hvor de grønne gjorde brakvalg i land etter land. I de nordiske landene som Sverige, Finland og Danmark, samt de baltiske landene Litauen og Latvia var framgangen tydelig, men moderat. Det samme i Benelux, Østerrike og Portugal, men større i Frankrike og Storbritannia.
Tyskland: Grønne helt til topps
Ingen land i Europa er i nærheten av gjennomgå et større skifte i favør av klima- og miljø enn Tyskland. Delegatene som fulgte valgsendingene under det tyske EU-valget tidligere i år kunne knapt nok tro sine egne øyne da valgresultatene rullet over skjermen. Den grønne søylen klatret opp til 22.6 prosent oppslutning rett under Angela Merkels CDU. Tysklands grønne parti doblet antall plasser i Europa-parlamentet og tok over plassen til det sosialdemokratiske partiet som nest største parti.
I en annen historisk måling ble De grønne det største partiet i Tyskland med 27 prosent av velgerne, mot 26 prosent for Angela Merkels CDU og 12 prosent for sosialdemokratene i SPD, og 11 prosent for det høyrepopulistiske og klimafornektende AfD.
«De grønne i Europa har ikke en karismatisk stjerne som kan måle seg med de amerikanske demokratenes Alexandria Ocasio-Cortez, men de har hatt fordel av den voksende klimabevegelsen, Greta Thunberg, skolestreikerne og Extinction Rebellion, skriver The Guardian. Uansett har framgangen vært sterk i et stort flertall av de europeiske landene og med tydelig størst oppslutning fra unge velgere. Ifølge tyske nyhetsmedier valgte hver tredje velger under 30 år grønt.
Danmark: Klima velgernes viktigste spørsmål
For første gang ser velgerne på klimaet som det viktigste spørsmålet i et valg, uttalte Kasper Møller Hansen, professor i statsvitenskap ved Københavns universitet, ifølge Nettavisen til det svenske nyhetsbyrået TT. I januar viste meningsmålinger gjort på oppdrag for Ritzau at det først og fremst var unge velgere som så på klimaet som den viktigste saken. Men den siste tiden har klimaspørsmål klatret høyt på dagsordenen i alle aldersgrupper, fortalte professoren.
I 2017 oppga 24 prosent av velgerne klima som en av tre viktige politikkområder. Tallet var doblet i mai i år. Ifølge Jyllands-Posten som refererte en måling av det danske Norstat, sa hele 46 prosent av velgerne at klima- og miljø er en av tre avgjørende saker for dem.
Norge: En ny klimapolitisk tid
I motsetning til alle andre partier opplevde ikke MDG tilbakegang i noen norske kommuner. I hovedstaden seiler de opp som tredje største parti rett under de gamle styringspartiene AP og Høyre.
«Valgresultatet forskyver tyngdepunktet i norsk politikk»skriver leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen i en kommentar på organisasjonens nettsted .
Jeg ser valgresultatet som en stor og gledelig seier for klimasaken, skriver Winther Christensen. De partiene som har prioritert dette som valgets viktige sak har opplevd en til dels formidabel fremgang. Ikke minst har de unge velgerne stemt klimavennlig over hele landet.
Tilbakegangen for de to store styringspartiene lar seg forklare med manglende og utydelig klimafokus. Disse partier vil nå måtte gå i seg selv før de drukner helt i klimabølgen. Vi er på rett vei inn i en ny klimapolitisk tid ifølge lederen for klimabesteforeldrene.
Kr.F må bli bredere grønnere og mer tydelig er rådet fra statsministerveteran Kjell Magne Bondevik og nevøen Simen Bondevik i Vårt Land i etterkant av valget. «Partiet må ha guts i klimasaken og igjen løfte opp de kristendemokratiske verdiene. Det er veien tilbake til storhet for Kr.F mener Kjell Magne og Simen Bondevik.
Rådet til Jonas Gahr Støre fra AP-veteran og landsmoder Gro Harlem Brundtland i VG i valgkampinnspurten var enkelt og tydelig: «Ap må være et styringsparti, som prioriterer klimaet».
Tiden da det var mulig for partier og politikere og lene seg til grønn retorikk er forbi. Velgerne støtter i mindre og mindre grad partier som ikke «leverer» på miljø- og klimapolitikk. Å ta snarveier og å ta lett på klimapolitikken går ikke lenger. 2019 representerer et skifte i norsk politikk, hvor kraftig og grunnleggende det er vil vi kanskje bare forstå fullt ut i ettertid.
INTERESSANTE TIDER 
Legg igjen en kommentar